Halfdan Sundt
Halfdan Sundt (født 12. august 1873 i Farsund, død 18. januar 1951 i Stavern) var en norsk lege og kirurg som blant annet var president i legeforeningen.
| Halfdan Sundt | |||
|---|---|---|---|
| Født | 12. aug. 1873 | ||
| Død | 18. jan. 1951 (77 år) | ||
| Beskjeftigelse | Lege | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
| Søsken | Vigleik Trygve Sundt | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Det Norske Videnskaps-Akademi | ||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Halfdan Sundt var sønn av Peter Ingvart Sundt (1841–1917) og Anna Christiane Salvesen (1844–1906). Faren var konsul i Farsund og av Sundt (slekt). Hans trillingbrødre var juristene Vigleik Trygve Sundt (1873–1948) og Bjarne Sundt (1873–1906).
Han var opprinnelig fra Farsund der han etter middelskole gikk i snekkerlære sammen med trillingbrødrene Vigleik Trygve Sundt (1873–1948) og Bjarne Sundt (1873–1906),[1] som fulgte med ham til Kristiania katedralskole der alle tre tok examen artium 1892 med haud illaud, men hvorefter de gikk videre og fikk en examen philosophicum i 1893 med laud.
Søsteren Ingrid Sundt (1879–1939) ble gift med arkitekten Christian von Munthe af Morgenstierne (1880–1967) av slekten Munthe af Morgenstierne.
Karriere rediger
Mens brødrene ble jurister, tok Halfdan en cand.med. i 1900 og ble amanuensis hos en distriktslege i Ytre Romsdal, før han i 1902 returnerte til Kristiania og ble kandidat ved byens kommunale sykehus ett års tid, etterfulgt av ett år som lege i Gol og Hemsedal og engasjement som jernbanelege hos Norges Statsbaner på Bergensbanen. Etter å også ha vært ved sykehus i Kristiania og Bergen, for han i 1908 til Vadsø for å være ved Finnmarks sykehus og andre lokale behov.
Ekteskap. Halfdan Sundt giftet seg i 1903 med lærerinnen Rebekka Heitmann (1876–1966) fra Bergen.[2]
Fra 1911 til 1943 jobbet han som sjefskirurg ved Kysthospitalet i Stavern der han etterfulgte Dr. Sinding-Larsen,[3] og fra 1920 var lege ved byens forsorgsvesen og ved Det nasjonale gamlehjem for sjøfolk i Stavern.[4] Han satt i Stavern bystyre fra 1914 til 1922.
I 1920 mottok han en dr.med. (medisinsk doktorgrad) på en avhandling om hoftesykdommen Calvé-Legg-Perthes sykdom som rammer barn.
Fra 1930 var han lege ved Trudvang hjem for tuberkulosetruede barn utenfor Larvik. Sundt var formann i Den norske legeforening fra 1933 til 1934 og fra 1937 til 1945 ledet han Nationalforeningen mot tuberkulose. I 1938 ble han innvalgt i Det Norske Videnskaps-Akademi og i 1946 mottok han St. Olavs Orden og fikk en statue oppført i sykehusets park.[3]
Utgivelser rediger
- H. Sundt (1920). Undersøkelser over Malum Coxae Calvé-Legg-Perthes. [Doktorgradsavhanding til dr.med. ved Det Kongelige Frederiks Universitet]
- Nils Hals og H. Sundt (1926). Et kystvern: gammelt fra Stavern og Fredriksvern. Oslo: Norli.
- Sundt, Halfdan (1935). De ikke spesifike kneleddsaffeksjoner: innledningsforedrag ved Nordisk kirurgisk forenings og Nordisk ortopedisk forenings møte i Kjøbenhavn 1935. [S.l.]: [s.n.]
Referanser rediger
- ^ S. H. Finne-Grønn (1916). Den vestlandske slegt Sundt: genealogisk-personalhistoriske meddelelser. Christiania: Malling.
- ^ Rebekka Heitmann hos Geni.com.
- ^ a b H. Støren, Halfdan Sundt in memoriam i Acta Orthopaedica Scandinavica 02/1951; 21(1-4)
- ^ Studentene fra 1892: biografiske oplysninger samlet til 50-års jubileet 1942. Oslo. 1942.