Høgaas batteri

forsvarsanlegg i Norge

Høgaas batteri eller Høgaasbatteriet er et forsvarsanlegg som ble bygd som ledd i opprustningen av Norge og Glommenlinjen i årene etter 1900 og underlagt Posisjonsartilleriet. Anlegget ble bygd i årene 1902-03 i form av et batteri utskilt som gnr/bnr: 51/4 fra gården Svindal Nordre i Fet kommune. På folkemunne fikk batteriet dermed navnet «Svindalsfestningen».

Høgaas batteri
Innrykk av artilleri og infanteri i Høgaasbatteriet i 1905.
BeliggenhetLillestrøm kommune
TypeBatteri
Oppført1902-03
UnderlagtPosisjonsartilleriet
Åpen for offentlighetenJa
Kart
Høgaas batteri
59°53′14″N 11°12′24″Ø

Batteriets formål var å hindre fremrykning nordover fra Trøgstad eller vestover fra Løken i Høland for videre å krysse Glomma i Fetsund i møte med Fetsund batteri. Det forelå også tanker om å armere DS «Glommen» og andre skip på Øyeren for å understøtte batteriet, men dette ble ikke gjennomført.

Konstruksjon rediger

 
Kart over «Batterianlægget ved Høgaas» utarbeidet av kaptein Lyder Lunde 1. mai 1903. Kartet viser et noe annet trappeløp enn det som ble bygget
 
Batteriområdet slik det fremstår i dag, sett fra sørvest.
Videosnutt som viser adkomsten og et sveip over batteriområdet.
 
Batteriveien opp fra Rv 22. Her nesten oppe i batteriet. Enkelte stabbesteiner står fortsatt.

Batteriet har en dominerende posisjon i forhold til veikrysset ved Fjellsrud. Det ligger på en åsrygg som skråner sterkt mot Øyeren i vest. På grunn av terrengets form er batteriet utformet som en rett linje og fordelt over tre nivåer. I forkant er det et lavt brystvern og det er grunne dekningsgroper uten de vanlige nisjene i brystvernet til oppbevaring av ammunisjon. Høydeforskjellen mellom plattingene tas opp av støttemurer i råkilt stein. Langs støttemurene og trappene er glender i jern. Disse er smidd av Klemet Svindal og støpt fast med sement. «Det var første gang en så sement i bruk i de trakter» uttaler datteren, Magda Tveter.[1] Imidlertid er det brukt sementmørtel og betong i trapper og standplasser i Fetsundbatteriet som stod ferdig allerede i april 1900.

Batteriet ble bygget av bygdefolk fra nærområdet under ledelse av ingeniør Salvesen og korporal Dahl. Som overordnet sjef for byggingen fungerte kaptein Lyder Lunde. Batteriet ble bygget som en opptakt til unionsoppløsningen i 1905. Under grenseberedskapen i 1905 var eneste gang at det var kanoner stasjonert på Høgaas.

Batteriet ga plass for tolv 7,5 cm feltkanoner. På en mindre høyde bak venstre fløy står batteriets siktebord, eller orienteringsbord som det kalles på kartet fra 1903.

Fra batteriet ble det anlagt en 120 m lang vei mot nordvest ned til Rv 22.

Orienteringsbordet rediger

 
Det originale orientringsbordet med fire siktelinjer, her sett fra forterrenget

Orienteringsbordet står bak batteriets venstre fløy. Dette hadde innrisset peilelinjer til kjente posisjoner i forterrenget. På denne måten kunne batterisjefen og kanonkommandørene komme til en omforent forståelse av forterrenget og alle ville forstå hvor en mente med: «Mål, 10 streker venstre for By, kanonvis, Ild!»

Dessverre er det originale orienteringsbordet, eller siktebordet som det omtales i nyere litteratur, med fire siktelinjer stjålet engang på 1980-tallet. Tross iherdig forsøk er det ikke lyktes å gjenfinne dette. Forsvaret har senere bekostet en erstatning. Dette bordet har de samme dimensjonene, men siktelinjene er grovere og antallet er reduser til to som viser en udefinert skuddsektor. Det nye bordet gir derfor ikke den samme informasjonen som det originale.

Orienteringsbordet var normalt standplass for ildleder. Slike siktebord ble derfor plassert høyt og med fri sikt slik det også står på Høgås. Etter reglementet skulle de omgis av en dekningsmur, men dette ble sjelden gjennomført. Et av de stedene der dette ble utført er på Sarpsborg østre batteri. Ved Høgås finner en ikke noen løse stener og ingen merker etter forankring i fjellet rundt orienteringsbordet. På kart over batterianlegget datert 1. mai 1903 er det heller ikke angitt noen dekningsmur. En må anta at det ikke har vært noen dekningsmur ved Høgås. Området rundt bordet er også ulendt og lite egnet for opphold.

«Kommandantens plass» rediger

 
Støttemuren mellom midte og nedre standplass med «Kommandantens plass»

Etter lokal tradisjon er «kommandantens plass» ved muren som danner overgangen mellom nedre og mitre nivå. Det er ikke funnet belegg for dette. Denne plasseringen gir noe dekning, men dårlig oversikt over forterrenget, særlig mot venstre flanke og den høye åsen på denne siden. Videre gir plasseringen en særdeles dårlig oversikt over batteriets to øvre nivå. Best oversikt over forterreng og samtidig nærhet til alle standplasser får en på høyre fløy av øvre nivå. Det som normalt er kommandantens standplass i strid er ved orienteringsbordet.

Muren mellom midtre og nedre nivå stod opprinnelig på fjell. Ved en anledning ble det tent opp et kraftig bål mot fjellet og muren, så kraftig at fjellet sprakk og en stor blokk på ca. 1,5 tonn raste ut. For så sikre murverket over bekostet Forsvaret en forsterkning i betong.

 
Minneplakett oppsatt av Fjeldsrud vel

På den støpte reparasjonsmuren ble det i 2001 satt opp en minneplakett i bronse.

Artilleri rediger

Høgaas var planlagt utrustet med topp moderne feltkanoner type Ehrhardt 7,5 cm modell 1901. Videre trolig 8,4 cm feltkanon M/1887 som ble levert til Norge frem til 1896. Med en skuddvidde på henholdsvis 10 000 og 6 000 meter kunne disse bestryke mål så langt borte som Åserud langs Hølandsveien (Rv 169) og Svarterud langs Rv 22.

100-årssalutt rediger

 
Salutt ved 100-årsmarkeringen for 1905»

16. juni 2005 lød kanondrønn fra Høgaas.[2] Fjeldsrud vel, som har påtatt seg et visst ansvar for vedlikehold av batteriet, hadde satt i scene en feiring av 100-årsjubileet for unionsoppløsningen. Fra Råde var innlånt en tidsriktig kanon, en Ehrhardt 7.5 cm, her uten skjold. Asbjørn Lundeby var innlånt fra forsvarsforeningen som kanonkommandør og til nærforsvar møtte «infanterist» John Berg med blankpusset «Krag» anno 1898 med opplantet bajonett. Saluttammunisjon á 600 kroner, var anskaffet fra Kongsvinger festning og 100 årsjubileet ble feiret med en fem-skudds salutt, kanskje eneste gang kanoner har talt fra Høgaas batteri.

Batteri eller fort? rediger

Det er noe uklarhet omkring navnet på anlegget. Ved etableringen ble det omtalt som batteri. Fra ca. 2004 har Forsvaret begynt å omtale det som fort.

Før 2004 rediger

I skyldelingsforretningen av 14. november 1902, der tomten blir fradelt Svindalgårdene 51/1 og 51/2, omtales anlegget som Parcellerne Batterianlæg.[3] Tilsvarende i skjøtene av 19. og 21. februar 1903 Batteri på Høgaasen.[4] På et kart datert 1. mai 1903, utarbeidet av Lyder Lunde omtales anlegget som Batterianlegget ved Høgaas.[5] Dette kartet er tegnet av og finnes også i Bygdebok for Fet.[6] I stridsinnstruksene for Fetsund batteri brukes utelukkende Høgaasbatteriet.[trenger referanse] I inventarliste fra 1911 brukes Høgåsbatteriet.[7] I 1966 inngås en avtale mellom Forsvaret og Fet kommune der Fet får disponere området Høgås til friluftsformål.[8] I årene 1976-1977 utveksler Forsvaret og Fet kommune korrespondanse vedrørende ny oppmåling av Høgås batteri.[9] Magda Tveter, datter av Klemet Svindal som avga grunn til batteriet, omtaler anlegget i 1980 og -83 som Høgås Feltbatteri[10] eller batteri-anlegget[1] I 1982 har Aftenposten en artikkel i forbindelse med 80-årsjubileet. Her omtales Fetsund og Høgås batterier.[11] I Bygdebok for Fet, 1985, brukes det lokale Svindalfestningen.[6] Forbundsmuseet i Akershus/Akershus kulturråd utga i 1988 et kart over kulturminner. Her brukes Høgås batteri.[12] På moderne kart skrives Høgåsbatteriet som i 1905.[13]

Etter 2004 rediger

Landsverneplanen for Forsvaret kom 6. mai 2004. Her tok en i bruk betegnelsen Høgås fort, men i teksten omtales anlegget som et batteri. Fra nå av brukes batteri og fort noe vekselvis. Ved 100-årsmarkeringen for unionsoppløsningen i juni 2005 ble det skutt salutt fra Høgås batteri.[2] Det ble utgitt et lite hefte av Nasjonale Festningsverk der en bruker Høgås fort.[14] Samtidig setter Nasjonale festningsverk opp en informasjonstavle ved Fetsundbatteriet der en bruker Høgås batteri! Kongsvinger festnings venner ga ut et lite hefte i 2004 der en bruker Høgås fort.[15] Begge disse heftene henter for en stor del teksten fra Landsverneplanen. I sin bok har Amundsen en mindre diskusjon omkring navnet, men bruker det som Landsverneplanen har introdusert i 2004.

Betegnelsen fort er ikke entydig og har vært brukt på forskjellig vis gjennom tidene. Dersom en sammenligner med andre anlegg som ble bygget i årene 1899-1918 som ledd i en militær oppbygning til forsvar mot Sverige, så er Høgaasbatteriet av tilsvarende størrelse og konstruksjon som de øvrige batteristillingene og langt mindre enn fort som Urskog fort, Greåker fort og, ikke minst, Høytorp fort.

Da batterianleggene i Fet ble anlagt ca. 1902, het de Fetsundbatteriet og Høgaasbatteriet. Lokalt har en brukt Vilbergfestningen og Svindalfestningen eller varianter av dette. Nasjonale Festningsverk har «oppgradet» anlegget på Høgås til «fort» ca. fra 2004.

Siden anlegget er fredet ble Riksantikvaren (RA) tilskrevet 21. oktober 2009. Ifølge tilsvar fra RA innhentet RA følgende uttalelse fra Forsvarsbygg: «Grunnen til valg av navn er at anlegget er benevnt med det navnet i Forsvarets eiendomsregister. Høgås batteri synes å ha større tradisjon. Ved neste revisjon av Landsverneplanen vil vi derfor vurdere å endre navnet.» Riksantikvaren skriver tilsvarende: «RA har tatt opplysningen til etterretning og vil på samme vis vurdere å endre betegnelsen på anlegget ved fremtidig revisjon...».[16]

Tilsynelatende har navnet nå blitt tilbakeført til Høgås batteri og anlegget omtales bla. som Høgås batteri på kulturminnesøk[17]

Adkomst rediger

Batteriet er skiltet ved Rv. 22 der batteriveien kommer ned. Her er det også parkeringsmulighet for noen få biler.

Referanser rediger

  1. ^ a b Lena Opseth: Svindalfestningen i Fet ble bygd for 80 år siden, Indre Akershus blad 26. juni 1982
  2. ^ a b Båtparade og kanondrønn, Indre Akershus blad, 16. juni 2005
  3. ^ Saksmappe: Skylddelingsforretning av 14. november 1902
  4. ^ Saksmappe: Skjøte fra 51/1 og 51/2
  5. ^ Saksmappe:Kart Batterianlægget ved Høgaas 1. mai 1903 ved Lyder Lunde
  6. ^ a b Bygdehistorie for Fet bind 4, s.332-333
  7. ^ «Hovedfortegnelsen 1911» side 121. (Det er uklart hva «Hovedfortegnelsen 1911» viser til)
  8. ^ Saksmappe: Forsvaret/Fet kommune, Jnr: 01279 pr. 12.9.66
  9. ^ Saksmappe: Diverse brev Forsvarets distriktsingeniør Oppland og Fet kommune 1976-1977 vedr ny oppmåling av Høgås batteri
  10. ^ Svindalfestningen, Fet menighetsblad nr 6, 1980
  11. ^ Halfdan Wiig:Glommalinjen ble bygg for 80 år siden. Aftenposten 9. juni 1982
  12. ^ Forbundsmuseet i Akershus/Akershus kulturråd: Opplev Akershus, kart, 1988
  13. ^ Statens kartverk: Økonomisk kartverk
  14. ^ Grensebefestningene i Østfold og Akershus 1905 s. 70
  15. ^ Unionsoppløsningen 1905 s.43
  16. ^ Brev fra Riksantikvaren pr. 8. des. 2009, RA ref:06/00258-38
  17. ^ Kulturminnesøk - Høgås batteri

Litteratur rediger

  • Landsverneplanen om Høgaas batteri
  • Jan E. Horgen: Bygdehistorie for Fet 4. bind ISBN 82-991344-2-0
  • Vidar Amundsen: Dramatiske dager i Gansdalen, Saeculum forlag, 2008, ISBN 978-82-92173-58-9
  • Nasjonale Festningsverk: Grensebefestningene i Østfold og Akershus 1905, hefte, 73 s 2005.
  • Per Erik Rastad et.al: Unionsoppløsningen 1905 Befestningsanlegg i Kongsvinger-avsnittet, Kongsvinger festnings venner, 2004, ISBN 82-996697-1-5
  • Marquard O. Orning: Vilberg-skansen og Svindal-skansen- Forsvarsanlegg i Fet, Årringen, Lokalhistorisk tidsskrift for Fet, 2001
    (Stort sett samme innhold som Landsverneplanen)
  • Saksmappe: 51/4 Høgås batteri, Fet kommune
(Kopier: Kart Batterianlægget ved Høgaas 1. mai 1903 ved Lyder Lunde. Skyldelingsforretning og skjøte fra 51/1 og 51/2 1902/1903. Avtale mellom Forsvaret og Fet kommunen om bruk av Høgås til friluftsformål 1966. Diverse brev mellom Forsvaret og Fet kommune om oppmåling av Høgås batteri 1977)
  • Gammelt festningsverk i Gansdalen i Fet, Aftenposten 1939 nr 604 (OBS Denne artikkelen er ikke funnet i Aftenposten 1939 nr 604. Referansen er fra en masteroppgave og trolig finnes artikkelen, men et annet sted.)
  • Halftan Wiig: Historiske festningsverker trues av forfall: Glommalinjen ble bygd for 80 år siden. Aftenposten 09. juni 1982
  • Knut A. Nadheim: Vokter 1905-minne, Romerikes blad 14. april 2012, s. 6

Eksterne lenker rediger