Posisjonsartilleriet

Posisjonsartilleriet ble opprettet etter initiativ av forsvarsminister, oberst Georg Stang, som en egen artilleribataljon ved stortingsvedtak den 27. mai 1902 med ialt 5 kompanier. Hovedstandplass ble Fredrikstad. Opprettelsen er første gang omtalt i St. prp. 91 1900/01 og ble da offentlig kjent. Sommeren 1901 hadde en imidlertid startet rekruttskole for mannskapene forut for unionsoppløsningen i 1905. Bataljonens mannskaper ble trukket fra Landstormen, de eldre årsklasser, og var den del av hæren som alltid skulle være i Norge. Dette innebar at Posisjonsartilleriet ble en særnorsk avdeling og i praksis en styrking av det norske forsvaret. Posisjonsartilleriet besto dels av mobile artillerienheter, dels av mer stasjonært artilleri i Glommenlinjen og de øvrige grensebefestningene. I tillegg til de rene batteristillingene ble det også opprettet observasjonsstasjoner. En av disse var på Onsøyknipen med vidt utsyn over ytre Oslofjord.

Ett av kompaniene ble forlagt nordenfjells på Tønsåsen batteri i Stjørdal.

Etterhvert fikk oberst Stang innkjøpt 140 hurtigskytende kanoner fra Ehrhardts våpenfabrikk i Düsseldorf. Disse fikk typebetegnelsen 7,5 cm feltkanon M/1901, system Erhardt.[1] I tillegg 8 stykk 10,5 cm posisjonskanon L/28 M/1901 Schneider Canet og 18 stykk 10,5 cm posisjonskanon L/28 M/1904 Cockerill. Betegnelsen posisjonskanon indikerer at dette artilleriet var tiltenkt Posisjonsartilleribataljonen.Egenskapene skiller seg ikke fra 7,5 cm Erhatdt på annen måte enn at vekten var betydelig større slik at de var vanskeligere å forflytte.

En tid etter Stangs avgang ble posisjonsartilleriet slått sammen med kystartilleriet og dannet festningsartilleriet.[2]

Referanser rediger

  1. ^ Berg, Roald: Profesjon- Union-Nasjon, Bind 2 i Norsk Forsvarshistorie, Eide forlag, Bergen 2001, s. 239
  2. ^ Lien, Tord: Debatten om grensefestningene 1901-1905, Hovedfagsoppgave, Historisk institutt NTNU 2002, s.41

Eksterne lenker rediger

Drammenslinjen 1905

Autoritetsdata