Greåker fort ligger dominerende til på en skarp kolle over Greåker sentrum i Sarpsborg kommune. Greåker fort var i kamp under andre verdenskrig ved den tyske invasjonen av Norge.

Greåker fort
Skyttergalleri innvendig. Foto: Tommy Gildseth (22.05.2010)
LandNorge
Kart
Kart
Greåker fort
59°16′17″N 11°01′59″Ø

Schneider-Canet L40 M/1902 12 cm tårn­kanon. (Denne fra Høytorp fort)
En av skyttergalleriene ved Greåker fort

Greåker batteri 1903 rediger

Allerede under usikkerheten rundt unionssituasjonen ble det i årene 1902-03 anlagt et batteri på kollen. Batteriet var innrettet som en platting med et lavt brystvern med plass for fire 10,5 cm feltkanoner fra Posisjonsartilleriet. Mellom standplassene var det innredet fem dekningsgroper med ammunisjonsnisjer i brystvernet. En antar at batteriet lå omtrent der geværgalleriet er nærmest Rolvsøysund bru.

Oppgradert til fort 1908 rediger

Etter Karlstadforliket ble flere av de mer østlig liggende befestinger langs Haldenvassdraget demolert. Befestningene på Greåker fikk større betydning og ble kraftig utvidet med innsprengte mannskapsrom og to 12 cm Schneider-Canet L40 M/1902 tårn­kanoner nedsprengt på toppen. Kanonene ble hentet fra Hjelmkollen fort som ble nedlagt og demolert i 1906. Kanone hadde en skuddvidde på ca. 11 000 m. Rundt kanten av kollen mot Greåker og flere steder mot øst ble det anlagt overbygde geværgallerier for infanteri til nærforsvar. Det ble anlagt lyskasterstilling, forlegningsrom, ammunisjonsrom og kjøkken. Fra vest ligger en dyp skjæring inn i kollen med porter inn til de innsprengte underjordiske mannskapsrom og magasiner og med innvendige trapper opp til kanonene i sine stålkupler. Hele anlegget var omgitt av en bred piggtrådsperring. Anlegget stod klart som fort i 1908. Fortet ble stilt i reserve i 1933.

Trefningen ved Greåker fort rediger

Under invasjonen i 1940 ble fortet bemannet med 85 mann.[1] Tyske styrker kom fra Solli, langs Visterflo, frem til Rolvsøysund bro den 13. april. Det kom til kamper som varte i to timer. Det ble løsnet rundt 6000 skudd fra fortet, før fortet måtte overgi seg. Motstanden skal ha vært heller svak på grunn av dårlig vedlikeholdt utstyr og manglende trening. Omtrent 28 tyske soldater ble drept under kampene og et stort antall ble såret.[2] (Dette er omstridt, det døde en tysk soldat av betennelse i et sår den 15. april. På Fredrikstad sykehus var han den eneste som døde med "adresse" Greåker fort.) To norske soldater ble nær truffet[3] og ukjent antall sivile ble såret.

I dag rediger

Etter krigen ble området brukt som lager og møteplass ved mobilisering. Det ble nedlagt tidlig på 1990-tallet. I dag er skytset fjernet, fortet er gjenmurt og fredet, og det ligger som friområde i boligfelt.

Referanser rediger

  1. ^ Kulturnett Østfold
  2. ^ http://www.kystfort.com/forum/viewtopic.php?f=49&t=3000
  3. ^ Greåker fort- Et monument over vår frihet. Utgitt av Sarpsborg og omegn Forsvarsforening i 1995

Litteratur rediger

  • Nasjonale Festningsverk: Grensebefestningene i Østfold og Akershus 1905, «Greåker fort» s. 28-29. 2005. (Kartet her er feil idet det viser fire tårnkanoner på fortet og teksten er delvis en sammenblanding av batteriet og fortet.)

Eksterne lenker rediger

Skråfoto av Greåker fort med geværgalleri og kanonbrønner