Håleygjatal

(Omdirigert fra Háleygjatal)

Håleygjatal (norrønt Háleygjatal) er et skaldekvad av Øyvind Skaldespiller, en skald fra Hålogaland som han gjorde til ære på Håkon ladejarl og hans forfedre, Det er fra slutten av 900-tallet.[trenger referanse]

Kvadet er ikke bevart i sin helhet, men i adskilte deler ved at det er sitert i manuskripter som Skaldskaparmål, Heimskringla og i to andre kongesagaer.[trenger referanse] Kvadet framstår som en litterær parallell til det åpenbare forbildet Ynglingatal, og akkurat som dette diktet inneholder Håleygjatal 27 generasjoner (3 x 3 x 3), og en del uttrykk synes også å være inspirert av Ynglingatal.[trenger referanse] I tillegg er det diktet i samme strenge versemål, kviðuháttr, en variant av fornyrðislag, hvor strofen har åtte linjer, to og to linjer er bundet sammen med bokstavrim, og hver linje har to trykkaksenter.[trenger referanse]

Øyvinds hensikt var på samme måte som Harald Hårfagre i Ynglingatal kunne føre sin ætt tilbake til de norrøne gudene, kunne Håkon Ladejarl føre sin ætt tilbake til samme guddommelige opphav, da med Odin og Skade, og var således berettiget til å herske over Norge.[trenger referanse] Øyvind kaller også de norske ladejarlene for Frøys og Tys ætlinger.[1] Avkommet til Odin og Skade var sønnen Sæming. I tillegg til å være et slektshyllingsdikt inneholder det også hentydninger til kjente temaer i norrøn mytologi, blant annet til Odin som den hengte gud.[trenger referanse]

Slutten av diktet er nærmest i horatisk ånd,[2][trenger referanse] og sammenlikner sitt dikt med en steinbro som et evighetssymbol, og ga således overbevisningen om skaldekvadets overlevelse og demonstrerte sin egen evne som dikter.[3]

Siste vers lyder i oversettelse og gjendikting til dansk av Jesper Lauridsen:

Min jarlslov
i Jolnirs drikk
står nå sterkt
som en steingjort bro.[4]

ReferanserRediger

  1. ^ Håleygjatal, strofe 9 og 12
  2. ^ Den romerske dikteren sammenliknet sin dikting med pyramidene i Egypt, det klareste evighetstegnet fra sivilisasjonen som han kjente til.
  3. ^ Birgisson, Bergsveinn (2007): Inn i skaldens sinn. Kognitive, estetiske og historiske skatter i den norrøne skaldediktingen (PDF), doktoravhandling UiO.
  4. ^ http://www.heimskringla.no/wiki/H%C3%A5leygjatal

Eksterne lenkerRediger