Gymnasion

Et gymnasion (gresk: γυμνάσιον) fungerte i antikkens Hellas som en offentlig idrettsplass og treningssted for atleter, idrettsfolk og deltagere i offentlige idrettstevlinger. Historisk var et gymnasion benyttet for fysiske øvelser og trening, bad, men også til sosialisering og deltagelse i intellektuelle sysler og åndelig fostring. Henvisningen til «nakenhet» (se avsnittet om etymologi nedenfor) hadde sin årsak i at greske atleter konkurrerte nakne, en praksis som det ble sagt oppmuntret til estetisk forståelse av det mannlige legeme og en hyllest til de olympiske gudene. Gymnasia og palaistrai («bryteplasser») var under beskyttelse av Herakles, Hermes og i Athen av Thesevs.

Gymnasion (latin gymnasium) ved Pompeii, sett fra toppen av stadionmuren.

Etymologi

Discobolus, eller «Diskoskasteren», romersk kopi av gresk original.

Det greske ordet gymnasion, γυμνάσιον er avledet av verbet gymnazo, γυμνάζω, i betydningen «trene naken», «trene gymnastisk» eller generelt «å trene». Den latinske utgaven av det greske begrepet, gymnasium, fikk betydningen «gymnastisk skole», og generelt «skole», Det engelske substantiv gymnast, tilsvarende som på norsk, er først dokumentert i 1594, er dannet fra det greske gymnastēs, γυμναστής, men på gresk hadde det betydningen «trener», ikke gymnast i betydningen utøver (i gymnastiske øvelser). Det greske ordet ble grunnlaget for flere europeiske språk, som på norsk, begrepene gymnastikk og gymnas. Gymnastikk har vært i norsk språk siden gammelnorsk. Et gymnas var i Norge i tiden før 1974 betegnelsen for videregående skole.

Organiseringen av greske gymnasion

Gymnasion var formet som en offentlig institusjon hvor unge menn over 18 år fikk trening i fysiske øvelser. Tilsynet av institusjonen var overdratt gymnasiarker som var offentlig myndighetspersoner med ansvar for avholdelsen av sport og gymnastiske leker ved de offentlige festivalene. De ledet skolene og hadde oppsyn med deltakerne. Gymnastai var lærere, trenere og instruktører av atletene. De greske gymnasion holdt også forelesninger og diskusjoner over emner som filosofi, litteratur og musikk, og offentlige biblioteker lå rett ved.

Opprinnelse, regler og skikker

De atletiske konkurranser som gymnasion støttet ved trening og tevlinger utgjorde deler av det sosiale og åndelige livet til grekerne fra tidlig av. Lekene eller konkurransene skjedde til ære for guder og helter, tidvis utgjorde de deler av en periodisk festival eller gravritualene til en avdød høvding. Den frie og aktive greske livsstilen (tilbrakt i stor grad utendørs) forsterket tilknytningen til sportslige aktiviteter og etter en periode ble tevlingene en framtredende del av den greske kultur. Seierherren i religiøse atletiske tevlinger ble beæret med ære og sine medborgeres respekt, men fikk ingen materiell pris enn en seierskrans. Trening av atletene for større konkurranser var av stor offentlig viktighet og særskilte bygninger ble gitt av staten for dette formålet, og hvor forvaltningen ble gitt til offentlige myndighetspersoner. En seier i en stor religiøs festival ble betraktet som en ære ikke bare for seierherren, men for hele bystaten.

Reguleringen av det athenske gymnasion er tilskrevet av geografen Pausanias til den mytologiske helten Thesevs. Solon fremmet flere lover om emnet; i henhold til Galenos ble disse redusert til et drivverdig forvaltningssystem under tiden til statsmannen Kleisthenes (slutten av 500-tallet og begynnelsen av 400-tallet f.Kr.). Mens opprinnelsen til de fysiske kroppsøvingene ikke kan bli datert, er praksisen med å drive naken utøvelse gitt til begynnelsen av 600-tallet f.Kr. Det er antatt at skikken begynte i Sparta og mens det er blitt fremmet flere teorier, er det generelt antatt at hovedgrunnen var en estetisk kultur som dyrket det mannlige legeme. Den samme hensikten er også tilskrevet tradisjonen med å gni kroppen inn med olje, en skikk så kostbar at det krevde betydelig offentlig og private subsidier, og den mest kostbare andelen av gymnasia.

Historisk utvikling

En hermaisk skulptur av en eldre mann, antatt å være en leder av et gymnasion. Ai-Khanoum, Afghanistan, 100-tallet f.Kr.

Den antikke greske gymnasion ble snart et sted for mer enn fysiske kroppsøvingene. Denne utviklingen oppsto via den greske anerkjennelsen for det sterke forholdet mellom atleter, utdannelse og helse. Tilsvarende ble gymnasion forbundet med utdannelse på den ene siden og medisin på den andre siden. Fysisk trening og bevarelse av helse og styrke ble det viktigste delen av barns tidligste utdannelse. Med uttak for tiden viet skriving og musikk, ble utdannelsen av unge menn utelukkende gitt ved gymnasion, hvor den bevisste hensikten ikke var kun for fysisk undervisning, men også for instruksjoner i moral og etikk. Da elevene ble eldre ble uformelle samtaler og andre former for sosiale aktiviteter vel så viktig som systematisk disiplin. Ettersom gymnasia var det fremste stedet hvor ungdom samlet seg, ble de hyppig besøkt av lærere, særlig filosofer. Filosofer og sofister hadde ofte samlinger for ha samtaler og forelesninger og institusjonen ble således et samlingssted for de som var interessert i mindre strukturerte intellektuelle beskjeftigelser i tillegg til de som benyttet det som et treningssted for fysiske øvelser.

I Athen var det tre store offentlige gymnasia: Akademi, Lykeion og Kynosarges, hver av dem dedikert til en guddom og disses statuer preget institusjonene. Hver av de tre var berømte for tilknytningen til en filosofiskole. Kynikerne, tilhengerne av Antisthenes, opprettet Kynosarges. Platon grunnla skolen som samlet seg ved Akademi, og etter at denne skolen ble navngitt, gjorde det gymnasion berømt i hundrevis av år; og Platons elev Aristotles grunnla Lykeion.

Platon betraktet gymnastikk som vesentlig del av utdannelsen, og i henhold til ham var det sofisten Prodikos som første pekte på forbindelsen mellom gymnastikk og helse. Etter å ha funnet gymnastiske øvelser som fordelaktige for hans egen svake konstitusjon, formulerte Prodikos en metode som ble generelt akseptert og ble deretter forbedret av Hippokrates. Galenos la også stor vektlegging på skikkelig og hyppig bruk av kroppsøvinger. Gjennom hele den medisinske litteraturen i antikken ble særlige fysiske øvelser forordnet for særskilte sykdommer og lidelser, noe som viste hvilken grad grekerne betraktet at generell helse og fysisk aktivitet var sammenknyttet. Den samme forbindelsen er også den dag i dag fremmet av eksperter og medisinere.

Organisering i Athen

I Athen ble ti gymnasiarker utpekt årlig, en fra hver stamme. Disse roterte i rekke posisjoner, hver av dem med særegne plikter. De var ansvarlig for å se etter og balansere de enkeltes treninger for tevlinger, lede lekene ved de store athenske festivalene, utøve overoppsyn over utøvernes moral, og dekorasjoner og vedlikehold av gymnasion. Posisjonene var en av mange ordinære offentlige tjenester og store kostnader ble avsatt til gymnasiarkene. Under dem i organisjonsstrukturen var det ti sophronistae ansvarlig for å overvåke ungdommenes oppførsel og særlig for å delta på alle deres leker.

Paedotribae og gymnastae var ansvarlig for å undervise i metodene til de ulike øvelsene, foruten også å velge egnete atleter fra ungdommene. Gymnastae var også ansvarlig for overvåke ungdommenes konstitusjon og utskrive legemidler for de som trengte det. Aleiptae oljet og støvet kroppene til atletene, fungerte som leger og administrerte legemidler. I henhold til Galenos var det også egne instruktører for ballspill.

Konstruksjon

Gymnasia var vanligvis store strukturer som inneholdt plass for hver type øvelse og idrettsaktivitet, foruten også et stadion, palaistra, bad, ytre portikoer for å praktisere i dårlig vær, og overdekket portikoer hvor filosofer og andre lærde menn ga offentlige forelesninger og holdt diskusjoner. Alle athenske gymnasia var lokalisert på utsiden av bymurene grunnet de store mengder med plass som var påkrevd for slike anlegg.

Den klassiske arv

Levninger av Gymnasion på Kos

I greske Sparta ble gymnastiske øvelser og trening verdsatt hovedsakelig for at det oppmuntret krigerske holdninger, fremmet kroppslig styrke som var nødvendig for å håndtere våpen og sikret sjelelig kraft nødvendig for å oppnå nødvendig tøffhet. Det greske gymnasion ble derimot aldri populært hos romerne som mente at trening av gutter i gymnastiske øvelser bidro til å fremme dovenskap og umoral, og dessuten hadde liten militær nytte. Under den romerske republikken ble leker i Campus Martius, oppkalt etter krigsguden Mars,t en del av de pliktmessige leirlivet, og militærmarsjer og andre krigsaktiviteter ble foretatt sammen med gymnastiske øvelser. Det første offentlige gymnasium i Roma ble reist av Nero, og Commodus bygget ytterligere et.

I middelalderen ble dysting (tevling mellom to riddere til hest som kjempet mot hverandre), dyktighet i ridekunst, og andre former for idrettslige aktiviteter svært populære, men de mer systematiske kroppsøvingene assosiert med det greske gymnasion ble neglisjert. Det var ikke lenger vanlig å tro på at særskilte øvelser hadde noen større terapeutiske verdier slik som legene Hippokrates og Galenos en gang hadde kunngjort.

Se også

• Gymnopaedia, årlig festival i Sparta under antikken
• Gymnasium (gymnas)
• Gymnastikk, kroppsøvelse

Litteratur

• «Gymnastics and Gymnasium» i: Encyclopædia Britannica (11. utg.). Chisholm, Hugh, red. (1911) Cambridge University Press.
• Kah, Daniel & Scholz, Peter (red.) (2004): Das hellenistische Gymnasion (Wissenskultur und gesellschaftlicher Wandel Band 8). Akademie-Verlag, Berlin, ISBN 978-3-05-004370-8