Ai-Khanoum
Ai-Khanoum eller Ay Khanum (bokstavelig «Fru Måne» på usbekisk[1], sannsynligvis det historiske stedet Alexandria ved Oxus, senere omdøpt til Eucratidia), ble grunnlagt på 300-tallet f.Kr. i kjølvannet av erobringene til Aleksander den store og var en av det fremste byene i det gresk-baktriske kongedømmet. Byen er lokalisert i området Kunduz i nordøstlige Afghanistan ved sammenløpet til elven som grekerne kalte Oxus, i dag Amu-Darja, og elven Kokcha, og på dørstokken til det indiske subkontinentet. Ai-Khanoum var et av brennpunktene for hellenismen i øst for nær to århundrer inntil det ble underlagt normadiske invasjoner en gang rundt 145 f.Kr., omtrent på den tiden da den gresk-baktriske kongen Eucratides I døde.[2]
Stedet ble arkeologisk undersøkt ved et fransk lag under ledelse av Paul Bernard i tiden mellom 1964 og 1978, foruten også russiske forskere. Undersøkelsene måtte bli oppgitt under den den afghansk-sovjetiske krig i tiden 1979–1989 og tiden etter at russerne trakk seg ut, og på den tiden ble stedet plyndret og brukt som krigsskueplass. Det er nå svært lite av det opprinnelige materialet igjen.
Strategisk posisjon rediger
Valget av sted for å grunnlegge en by var sannsynligvis ledet av flere faktorer. Regionen, vannet av elven Oxus, hadde gode jordbrukmuligheter. Det var rikelig på mineralressurser i landet mot Hindu Kush, spesielt de berømte, såkalte «rubier» (egentlig spinell) fra Badakshan, og gull. Stedet var også et knutepunkt mellom det baktriske området og nomadeterritoriene i nord, noe som ga tilgang til handel med det kinesiske riket.
En gresk by i Baktria rediger
Tallrike gjenstander og strukturer har blitt funnet som peker på en utviklet hellenistisk kultur kombinert med østlige innflytelse. «Det hadde alle kjennemerker til en hellenistisk by med et gresk teater, gymnasium og en del greske hus med gårdsplass med søyler» (Boardman). Fremfor alt var Ai-Khanoum en meget betydningsfull gresk by på 1,5 km², karakteristisk for Selevkidriket og deretter det gresk-baktriske kongedømmet. Det synes som om byen ble ødelagt og aldri gjenoppbygd på den tiden hvor kong Eucratides I døde, en gang rundt 145 f.Kr.
Ai-Khanoum kan ha vært byen hvor Eucratides ble beleiret av Demetrius, i henhold til den antikke historikeren Junianus Justinus, før han maktet å unnslippe og deretter erobre India.
Handel med Middelhavet rediger
Tilstedeværelsen av krukker med olivenolje i Ai-Khanoum indikerer at denne oljen ble importert fra Middelhavet ettersom det er den eneste mulige kilden ville ha vært Egeerhavet eller Syria. Det antyder betydningsfulle handelskontakter med Middelhavet via lange og kostbare handelsveger over land.[3]
Kontakt med India rediger
Ettersom den sørlige delen av Afghanistan går opp til Hindu Kush (Paropamisadae) synes å ha vært okkupert av Mauryariket mellom 305 f.Kr. og inntil det ble gjenerobret av Demetrius i 180 f.Kr. var Ai-Khanoum en grenseby, lokalisert kun noen få kilometer fra indiske besittelser i mer enn et århundre.
Flere indiske gjenstander har blitt funnet i de arkeologiske levningene i Ai-Khanoum, spesielt en fortellende plate gjort av skjell innlagt med ulike og materialer og farger, antatt å representere den indiske myten om Kuntala.[4]
Greske mynter er også funnet som har de første kjente representasjonene av indiske rigvediske guddommer: de tidlige guddominkarnasjonene av Vishnu, Balarama-Sankarshana og Vasudeva-Krishna.
De ulike solur, blant annet en tropisk solur justert til breddegraden av Ujjain som er funnet i utgravninger antyder også at en del overføring av indisk astronomi kan ha skjedd grunnet de tallrike samspillene med Mauryariket, og senere utvidelser til indo-grekere i India.[5]
Numismatisk rediger
Ai-Khanoum hadde tilsynelatende et eget bysymbol, et triangel innenfor en sirkel (med ulike varianter), og som har blitt funnet preget på murstein på de eldste bygningene i byen
Det samme symbolet ble benyttet av ulike seleucistiske østlige mynter, noe som er hentydning at de ble preget i Ai-Khanoum. Tallrike slike mynter ble tilskrevet myntverksteder i Ai-Khanoum ganske nylig og med den konklusjon at byen var et større senter for mynter enn selv Baktra.[6]
Myntene som ble funnet i Ai-Khanoum begynte med til Seleucus I Nicator, men endte brått med de til Eucratides, noe som igjen er en hentydning på at byen ble erobret ved slutten av hans styre.
Nomadiske invasjoner rediger
Invaderende indoeuropeiske nomader fra nord, skytere og deretter yuezhiere, krysset Oxus og underla seg Baktria en gang rundt 135 f.Kr. Det synes som om byen ble helt forlatt en gang mellom 130 og 120 f.Kr. etter at yuezhiere invaderte området. Det er bevis på store branner i alle store bygninger i byen. Den gresk-baktriske kongen Heliocles flyttet sin hovedstad fra Baktra en gang rundt 125 f.Kr. og bosatte seg i Kabuldalen. Ingen mynter av Heliokles har blitt funnet i Ai-Khanoum, noe som antyder at byen ble ødelagt ved slutten av regimet til Eucratides. Grekerne fortsatte å styre i ulike deler av nordlige India under det indo-greske kongedømmet fram til år 10 e.Kr. da deres siste kongedømme ble erobret av indo-skytere. Kun noe få tiår senere forente yuezhiere seg til å danne Kusjanriket og ekspanderte inn i nordlige India selv.
Som med andre arkeologiske steder som Begram eller Hadda har Ai-Khanoum blitt plyndret i løpet av den lange fasen med i krig i Afghanistan siden kommuniststyret falt.
Betydning rediger
De arkeologiske funnene er av meget stor betydning ettersom ingen kjent levninger etter den gresk-baktriske og indo-greske sivilisasjonene har blitt avdekket i øst (bortsett fra rikelige mengder av mynter) før denne oppdagelsen, noe som har fått en del forskere til å snakke om «baktrisk illusjon».
Denne oppdagelsen har gitt nytt perspektiv på gresk kulturs innflytelse i øst og bestyrket grekernes påvirkningen av utviklingen av gresk-buddistisk kunst.
En bortimot legemsstor grønn fallos av glass med en liten ugle på baksiden og andre skatter er etter sigende blitt avdekket i Ai-Khanoum, muligens sammen med en stein med en inskripsjon, men har ikke blitt gjenfunnet. Mange kulturgjenstander har blitt ført tilbake til Afghanistan og Kabul Museum etter flere år i Sveits av Paul Bucherer-Dietschi, direktør av det sveitsisk-afghanske institutt.[7]
Referanser rediger
- ^ Bell, George. «Journal of the Royal Society of Arts». Royal Society of Arts, 1970. Side 445
- ^ Bernard, P. (1994): «The Greek Kingdoms of Central Asia». I: History of civilizations of Central Asia, Volume II. «The development of sedentary and nomadic civilizations: 700 B.C. to A.D. 250». Harmatta, János, red., 1994. Paris: UNESCO Publishing. ISBN 92-3-102846-4, s. 103.
- ^ Frohlich, side 10
- ^ "Afghanistan, tresors retrouves", side 150
- ^ «Les influences de l'astronomie grecques sur l'astronomie indienne auraient pu commencer de se manifester plus tôt qu'on ne le pensait, dès l'époque Hellénistique en fait, par l'intermédiaire des colonies grecques des Gréco-Bactriens et Indo-Grecs» (fransk) Afghanistan, les trésors retrouvés, side 269. Oversettelse: «Påvirkningen av gresk astronomi i indisk astronomi kan ha skjedd tidligere enn tidligere tenkt, så snart som i den hellenistiske perioden via formidling fra greske kolonier av gresk-baktrianere og indo-grekere».
- ^ Kritt, Brian: «Seleucid coins of Bactria».
- ^ Kilde, BBC News, En annen artikkel om det samme. Tysk nyhetsartikkel med foto her (automatisk oversettelse her).
Litteratur rediger
- Tarn, W. W. (1984): The Greeks in Bactria and India. Chicago: Ares. ISBN 0-89005-524-6.
- Bopearachchi, Osmund (2003): De l'Indus à l'Oxus, Archéologie de l'Asie Centrale (på fransk). Lattes: Association imago-musée de Lattes. ISBN 2-9516679-2-2.
- Frohlich, Pierre (2004): Les Grecs en Orient. L'heritage d'Alexandre. La Documentation photographique, n.8040 (på fransk). Paris: La Documentation Francaise.
- Afghanistan: Hidden Treasures from the National Museum, Kabul (2008). Red., Friedrik Hiebert & Pierre Cambon. National Geographic, Washington, D.C. ISBN 978-1-4262-0374-9.