Dysting
Dysting var i middelalderen en konkurranse der to riddere til hest kjempet mot hverandre. Hovedvåpenet var gjerne lanser; deltagerne red da mot hverandre med felte lanser og forsøkte å slå hverandre av hesten. Man kjempet også til fots med stridsøks eller sverd, enten som en egen dyst eller etter at en eller begge var slått av hesten. Dysten inngikk ofte i en ridderturnering.
Den første dokumenterte turneringen fant sted i 1066, men dysting ble ikke utbredt før i det 13. århundre. Inntil da var det mêlée, en massekamp der alle riddere kjempet mot hverandre til bare en sto igjen, som var nesten enerådende. Også senere i middelalderen var det normalt flerkampen som var det mest sentrale elementet, mens dystingen forble en individuell oppvisning som særlig var populær blant yngre riddere som ville skape seg et navn.
Dystingen gav bedre mulighet til å vise individuelle egenskaper enn mêléet. Det var en farlig sport, men man kunne også vinne stor ære og betydelige summer. Mange riddere skapte seg en formue ved å vinne i dysting, mens andre tapte formuer, ødela sin helse eller mistet livet.
I dag forekommer dysting særlig som oppvisninger under middelalderfestivaler, men International Jousting Association arrangerer også mesterskap. I moderne dysting er sikkerhetskravene svært høye.
