Gustav Lombard
Gustav Lombard (født 10. april 1895, død 18. september 1992) var brigadeführer i Schutzstaffel (SS) under andre verdenskrig. Han hadde i løpet av krigen blant annet kommandoen over 8. SS Kavaleridivisjon «Florian Geyer» og 31. SS-frivillige-grenaderdivisjon og ble tildelt Jernkorsets ridderkors.
| Gustav Lombard | |||
|---|---|---|---|
 Gustav Lombard ved tildelingen Jernkorsets ridderkors i mars 1943 | |||
| Født | 10. april 1895 Klein Spiegelberg i Uckermark, Provinsen Brandenburg | ||
| Død | 18. september 1992 (97 år) Mühldorf i Bayern | ||
| Beskjeftigelse | Militært personell, soldat  | ||
| Utdannet ved | University of Missouri | ||
| Parti | Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Medlem av | Schutzstaffel | ||
| Utmerkelser | Jernkorsets ridderkors | ||
| Troskap | Tyskland | ||
| Våpenart | Waffen-SS | ||
| Tjenestetid | 1933–1945 | ||
| Militær grad | Brigadeführer | ||
| Enhet | Waffen-SS | ||
| Kommandoer | 8. SS Kavaleridivisjon «Florian Geyer» 31. SS-frivillige-grenaderdivisjon | ||
| Deltok i | Andre verdenskrig | ||
Lombard ble etter krigen dømt til 25 års fengsel for krigsforbrytelser, men ble løslatt allerede i 1955.
Bakgrunn rediger
Han ble født i Klein Spiegelberg i Uckermark i Provinsen Brandenburg. Da faren døde i 1906 reiste han og bodde hos slektninger i USA.[1] i 1913 tok han eksamen fra high school og påbegynte språkstudier ved University of Missouri. Etter første verdenskrig flyttet han tilbake til Tyskland i høsten 1919 og arbeidet for American Express og Chrysler Motor Company i Berlin.[2]
SS rediger
Han gikk inn i NSDAP og SS etter den nasjonalsosialistiske maktovertakelsen i 1933. Han gikk inn i SS' kavaleriavdeling. Etter felttoget i Polen i 1939 ble han utnevnt til sjef for en eskadron i SS Totenkopf-Reiter-Standarte in December 1939 og ble i denne stillingen 7. april 1940 beordret til å innta og jakte på alle mannlige ikke-tyskere i distriktet Krolowiec utenfor Warszawa. Han ba ordre til alle alle mannlige ikke-tyskere mellom 17 og 60 år skulle henrettes dersom de gjorde motstand.[3] Hans sjef, Hermann Fegelein meldte etterpå at 250 personer ble henrettet gjennom den perioden Lombard hadde denne beordringen.[4]
I slutten av juli 1941 var han kommandant for et kavaleriregiment øst for Brest-Litovsk (Pripjatmyrene), hvor han brukte uttrykket «Entjudung» («avjødifisering») og ga ordre til at ingen mannlige jøder skulle overleve. Til 11. august 1941 drepte styrkene under Lombards kommando mer enn 11 000 jøder i alle aldre og 400 sovjetiske krigsfanger.[2][5]
Etter krigen Lombard ble krigsfange i Sovjetunionen i april 1945. Her ble han i 1947 dømt til 25 års fengsel for krigsforbrytelser. I 1955 ble han løslatt i et amnesti da den vesttyske forbundskansleren Konrad Adenauer sørget for at de resterende tyske krigsfangene i Sovjetunionen ble løslatt. Han ble deretter stilt for tyske domstoler for krigsforbrytelser, men frikjent.
Han var aktiv i HIAG (Hilfsgemeinschaft auf Gegenseitigkeit der Angehörigen der ehemaligen Waffen-SS) og arbeidet for forsikringsselskapet Allianz i München. Han døde i 1992 i Mühldorf, 97 år gammel.
Karriere i SS rediger
- SS-medlemsnummer: 185 023 (medlem fra mai 1933)
- NSDAP-medlemsnummer: 2 649 630
- 1. desember 1937 – 1. mars 1938: 7. SS-Reiterstandarte, Berlin
- 1. mars 1940: gikk inn i Waffen-SS
Grader rediger
- 21. november 1933 SS-Scharführer
- 15. juli 1934 SS-Oberscharführer
- 15. september 1935 SS-Untersturmführer
- 13. september 1936 SS-Obersturmführer
- 11. september 1938 SS-Hauptsturmführer
- 1. mars 1940 SS-Hauptsturmführer Waffen-SS' reserve
- 21. juni 1941 SS-Sturmbannführer i reserven
- 16. mars 1943 SS-Obersturmbannführer i reserven (med tjeneste ansiennitet fra 1. mars 1942)
- 30. januar 1943 SS-Standartenführer i reserven
- 13. mars 1944 SS-Oberführer
- 20. april 1945 SS-Brigadeführer und Generalmajor der Waffen-SS
Dekorasjoner rediger
- Die Medaille zur Erinnerung an den 1. Oktober 1938
- Jernkorset (1939) 2. klasse, 15. desember 1940
- Jernkorset (1939) 1. klasse, 3. september 1941
- Det tyske kors, 11. februar 1943
- Jernkorsets ridderkors, 10. mars 1943
- Infanterie Sturmabzeichen i sølv
- Winterschlacht Im Osten
- SA-sportsmerket i bronse
- Ehrendegen des Reichsführers-SS
- SS-Ehrenring
- Bandenkampfabzeichen in Silber
- Deutsches Reiterabzeichen i sølv
- SS-Zivilabzeichen (Nr. 72 723)
- Julleuchter der SS
Referanser rediger
- ^ (ty) Omtale på oversikt over mottakere av ridderkorset Arkivert 17. mars 2012 hos Wayback Machine.
- ^ a b (ty) Martin Cüppers: «Vorreiter der Shoah, Ein Vergleich der Einsätze der beiden SS-Kavallerieregimenter im August 1941» i Timm C. Richter: Krieg und Verbrechen, Meidenbauer Martin Verlag 2006, ISBN 3-89975-080-2 [1]
- ^ Kriegstagebuch 3. Schwadron. vom 7. April 1940, BA-MA, RS 4/310.
- ^ Cüppers, Wegbereiter, s. 57f.
- ^ Matthäus, J. (2007). Controlled escalation: Himmler's men in the summer of 1941 and the Holocaust in the occupied Soviet Territories. Holocaust and Genocide Studies, 21(2), 218-242.