Wikipedia

Hermann Fegelein

tysk SS-offiser (1906-1945)

Hans Georg Otto Hermann Fegelein (født 30. oktober 1906 i Ansbach i Bayern i Tyskland, død 28. april 1945 i Berlin) var en tysk SS-general som i 1944 giftet seg med Eva Brauns yngste søster Gretl og dermed tilhørte Adolf Hitlers innerste krets.

Hermann Fegelein
Hermann Fegelein som SS-Standartenführer, 21. juni 1942
Foto: Deutsches Bundesarchiv
FødtHans Georg Otto Hermann Fegelein
30. okt. 1906[1][2][3]Rediger på Wikidata
Ansbach, Bayern
Død28. apr. 1945[3]Rediger på Wikidata (38 år)
Berlin
Skuddsår
BeskjeftigelseMilitært personell, politiker Rediger på Wikidata
EktefelleGretl Braun (1944–1945)[4]
SøskenWaldemar Fegelein
PartiNationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei[4][5]
NasjonalitetNazi-Tyskland
Weimarrepublikken
Det tyske keiserrike
Medlem avSturmabteilung
Schutzstaffel[4][5]
UtmerkelserJernkorsets ridderkors med ekeløv og sverd
TroskapWeimarrepublikken til 1933
Tyskland til 1945
VåpenartWaffen-SS[6]
Tjenestetid1925–1945
Militær gradObersturmführer (20. april 1934), Hauptsturmführer (9. november 1934), Sturmbannführer (30. januar 1936), Obersturmbannführer (30. januar 1937), Standartenführer (25. juli 1937), Oberführer (1. desember 1942), Brigadeführer (1. mai 1943), SS-Gruppenführer (21. juni 1944)[6]
EnhetWaffen-SS
KommandoerSS kavalleribrigade
8. SS Kavaleridivisjon «Florian Geyer»
Deltok iAndre verdenskrig
Hermann Fegelein på Commons

Fegelein ble henrettet ved skyting av sine egne SS-menn i hagen utenfor førerbunkeren.[7][8]

Bakgrunn rediger

Han var sønn av den pensjonerte Oberleutnant Hans Fegelein og arbeidet som ung på sin fars rideskole i München. Da denne ble stengt som følge av den økonomiske depresjonen i 1920, arbeidet han som stallgutt og jockey hos Christian Weber (1883-1845), en av Hitlers alte Kämpfer («gamle krigere»),[9] en av de mest korrupte kjeltringene NSDAP kunne oppvise, som gjennom sitt nettverk i partiet ble president for Münchens byråd og anledning til blant annet å misbruke Nymphenburg slott til en årlig fest kalt «Amasonenes natt», med et opptog av toppløse varietédanserinner i rollen som «amasoner».[10] Av Webers stall med ti veddeløpshester var flere stjålet fra sine franske eiere.[11] Weber

Etter å ha studert i to semestre ved Ludwig-Maximilians-Universität München, gikk Fegelein inn i 17. rytter-regiment i 1925, og 20. april 1927 gikk han inn i Bayerische Landespolizei som offiserskadett. Under oppholdet i München fikk han kontakt med nasjonalsosialistene, og gikk inn i NSDAP som medlem nr 1 200 158.

I 1930 gikk han inn i Sturmabteilung (SA), og var instruktør ved sin fars rideskole som var åpen for medlemmer av SS og NSDAP. I mai 1933 gikk Fegelein selv inn i SS.[12]

SS rediger

25. juli 1937 opprettet Heinrich Himmler en rideskole for SS i München under ledelse av Fegelein, med tittel Führer der SS-Hauptreitschule München. Hans stedfortreder var den yngre broren Waldemar (1912-2000).[13] Da militariseringen av SS kom i gang, meldte Fegelein seg til SS-Totenkopf-Verbände, forløperen til Waffen-SS. 30. januar 1937 ble Fegelein utnevnt til SS-Obersturmbannführer og allerede 25. juli samme år utnevnt til SS-Standartenführer.

Inspektør for rideskolen var Fegeleins politiske mentor Christian Weber, og skolen var bare åpen for tysk adel og velstående industrialister som i stor grad var NSDAP finansielle ryggrad. I mars 1940 fikk Himmler kjennskap til at Fegelein hadde sendt krigsbytte fra Polen til SS' kavaleriskole i Riem, og en del gjenstander var derfra kommet i private hender. En ransaking på skolen kom over en lastebil, en cabriolet, luksusvarer som kaffe og kakao, te og sjokolade, klær og pelser - men Fegelein hevdet at han var offer for en svertekampanje.[14] I april 1941 risikerte han likevel å stilles for krigsrett for å ha forsynt seg av krigsbyttet på denne måten i 1940.[15]

 
Fegelein (t.v.) sammen med Wilhelm Bittrich (kjent fra slaget om Arnhem[16]) sjef for 9. SS-panserdivisjon «Hohenstaufen».
Foto: Deutsches Bundesarchiv

Andre verdenskrig rediger

I stedet ble han i juni 1941 sendt til østfronten, for å kjempe ved Białystok og i august til Pripjatsumpene. I oktober 1941 ble han lettere såret i kamp, men fortsatte og ble 1. februar 1942 forfremmet til SS-Standartenführer i reserven og sendt i voldsomme kamper. I mars 1942 ble han inspektør ved ride- og kjøretøysvesenet, og i desember 1942 forfremmet til SS-Oberführer og leder for kampgruppen «Fegelein» ved Don. 21. desember ble han såret av en sovjetisk snikskyter; to dager senere nok en gang såret. I april 1943 meldte han seg ved 8. SS Kavaleridivisjon «Florian Geyer», og alt 1. mai 1943 ble han forfremmet til SS-Brigadenführer og generalmajor i Waffen-SS. I september 1943 ble han såret i venstre arm ved Kharkov, og senere samme måned alvorlig såret og innlagt på sykehus.[17] Enheten hans ble anklaget for å ha massakrert tusenvis av sivile; 13 788 jøder og i august rundt 3 500 menn.[18]

Etter rekonvalesens sendt til førerhovedkvarteret som Himmlers liaisonoffiser. Denne stillingen hadde han resten av krigen.

Slik ble han kjent med Eva Brauns yngre søster Margarete «Gretl» Braun (1915-87), en hyppig gjest på Berghof som stod Hitler nær.[19] 3. juni 1944 giftet de seg i Salzburg med Hitler, Himmler og Martin Bormann som vitner.[20]

Som den opportunisten han var, hadde Fegelein innsett at dette ekteskapet gjorde ham uavhengig av Himmler som var i ferd med å miste makt, og i stedet sikret ham en posisjon i Hitlers innerkrets. Samtidig sørget han for ryggdekning ved å gå i forbund med Bormann. Albert Speer beskrev Fegelein som en «svært utiltalende» person som utøvde «en ondsinnet og radikal innflytelse» på kretsen.[21]

Hans død i krigens siste dager rediger

Fegelein ble bare lett såret i 20. juli-attentatet. I krigens siste dager våren 1945 var hans gravide kone var evakuert til Bayern, og han hadde ikke selv heller til hensikt å gå til grunne i Berlin. Han kom tilbake til førerbunkeren i Berlin 25. april 1945 etter en inspeksjonsrunde, og neste dag snek han seg av sted til sitt hjem i bydelen Charlottenburg. Det ville ta en stund før hans fravær ble bemerket, siden han ikke bodde i førerbunkeren, en i en av de to andre bunkerne. Det var først sent på ettermiddagen 27. april at Hitler spurte etter ham.[22]

SS-Obersturmbannführer Peter Högl fikk ordre om å ta seg frem mellom ruinene i den utbombede hovedstaden med SS-eskorte og hente Fegelein. Han ble funnet i sivilt antrekk, liggende rolig på sengen hjemme hos seg selv. Han forklarte Högl at han håpet å finne et fly som kunne ta ham til Bayern, og tok en telefon til førerbunkeren og forklarte Eva Braun dette, men hun forlangte at han straks meldte seg hos Hitler. I førerbunkeren ble han straks degradert og satt i arrest.[23]

På kvelden 28. april kom the en melding fra Stockholm om at Himmler forsøkte å forhandle med de allierte bak førerens rygg. Hitler ble rasende, og da han ikke kunne få tak i Himmler, vendte han seg mot Fegelein. Fegelein insisterte på at han ikke kjente til Himmlers planer, samt at han hadde tenkt å komme tilbake til bunkeren selv. Hitlers raseri lot seg ikke stagge, og den eneste som på dette tidspunktet kanskje kunne reddet Fegelein, Eva Braun, var opptatt av å planlegge sitt eget selvmord. Noen overlevende fra bunkeren hevdet at Eva Braun først forsøkte å tale Fegeleins sak ved å minne om at hennes søster var gravid, mens andre mente at hun ikke gjorde noe.

Selv om Wilhelm Mohnke som ledet krigsrettssaken mot Fegelein, fant ham skyldig i åpenlys desertering, skal Mohnke ha overtalt sine meddommere til å overlate den tiltalte til general Rattenhuber i stedet. Fegelein hadde drukket seg full og ble ført opp i hagen utenfor førerbunkeren og skutt. Ettersom Mohnkes meddommere, generalene Hans Krebs og Wilhelm Burgdorf, tok sine liv 2. mai 1945,[24] er det usikkert om Fegelein faktisk ble henrettet etter en krigsrettsdom eller på direkte ordre fra Hitler. Erich Kempka som var Hitlers sjåfør, hevdet at Eva Braun mistenkte Himmler og Fegelein for å planlegge å utlevere henne selv og Hitler til de allierte. Dette skal ha avgjort saken for Hitler, som da uten videre skal ha underskrevet Fegeleins dødsdom.[25]

5. mai 1945 ble Fegeleins datter født i Obersalzberg og fikk navnet Eva Barbara til minne om sin avdøde moster. Eva Barbara tok sitt liv i juni 1971, etter at kjæresten hennes omkom i en bilulykke.[26]

Referanser rediger

  1. ^ Munzinger Personen, oppført som Otto Hermann Fegelein, Munzinger IBA 00000003154, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ TracesOfWar, oppført som Hermann-Otto Fegelein, TracesOfWar person ID 30080[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 16632461f[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b c Gemeinsame Normdatei[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b Dienstaltersliste der Schutzstaffel der NSDAP, Stand vom 1. Dezember 1936[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b Deutsche Nationalbibliothek; Staatsbibliothek zu Berlin; Bayerische Staatsbibliothek; Østerrikes nasjonalbibliotek (på de), Gemeinsame Normdatei, Wikidata Q36578, https://gnd.network/ 
  7. ^ Hugh Trevor-Roper: Hitlers sidste dage (s. 234), forlaget Cicero, 2002, ISBN 87-7714-489-9
  8. ^ «Hermann Fegelein, Eva Brauns svoger», ww2gravestone
  9. ^ «Christian Weber», ww2gravestone
  10. ^ Dominik Peters: «Nazistenes amasone-fester i Nymphenburg slottspark», Spiegel 31. mai 2018
  11. ^ Hugh Trevor-Roper: Hitlers sidste dage (s. 220)
  12. ^ «Hermann Fegelein», traces of war
  13. ^ «Waldemar Fegelein», traces of war
  14. ^ «Hermann Fegelein, Eva Brauns svoger», ww2gravestone
  15. ^ «Hermann Fegelein», traces of war
  16. ^ Wilhelm Bittrich: the «chivalrous» SS General
  17. ^ «Hermann Fegelein», traces of war
  18. ^ «Death of Hermann Fegelein», ww2gravestone
  19. ^ «Gretl Braun»
  20. ^ «Hermann Fegelein», traces of war
  21. ^ Hugh Trevor-Roper: Hitlers sidste dage (s. 221)
  22. ^ Hugh Trevor-Roper: Hitlers sidste dage (s. 222)
  23. ^ Hugh Trevor-Roper: Hitlers sidste dage (s. 222-23)
  24. ^ «Hermann Fegelein», wwsgravestone
  25. ^ «Hermann Fegelein», Spartacus
  26. ^ «Gretl Braun», Spartacus

Eksterne lenker rediger


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Hermann_Fegelein&oldid=24280558»