Åpne hovedmenyen

Guppy

art av levendefødende tannkarper
Guppy
Hannguppy (venstre) og Hunnguppy (høyre)
Hannguppy (venstre) og Hunnguppy (høyre)
Vitenskapelig(e)
navn
:
Poecilia reticulata
Peters, 1859
[Lebistes reticulatus]
[Acanthocephalus guppii]
[Acanthocephalus reticulatus]
[Girardinus guppii]
[Girardinus petersi]
[Girardinus poeciloides]
[Girardinus reticulatus]
[Haridichthys reticulatus]
[Heterandria guppyi]
[Lebistes poecilioides]
[Poecilia poeciloides]
[Poecilioides reticulatus]
Norsk(e) navn: guppy
(millionfisk)
Hører til: Poecilia,
levendefødende tannkarper,
tannkarper
Utbredelse: naturlig nord i Sør-Amerika, introdusert andre steder
Habitat: ferskvann
Avlsformer:
  • leopard
  • lyrehale

Guppy er en populær akvariefisk. De har også blitt benyttet i biologisk bekjempelse av malariamygg. Den har blitt klassifisert under en rekke vitenskapelige navn, men beskrives i dag som Poecilia reticulata. Guppy er en av få tilpasningsdyktige fiskearter som har spredd seg til alle kontinenter untatt Antartika. Guppyer finnes hovedsakelig i ferskvann men også i brakkvann selv med høy saltkonsentrasjon. Ellers er guppyer en fin selskapsfisk som kan være blant de fleste akvariefisker og stimfisker. Vil du ha en regenererende guppybestand bør du ha minst to hunner per hann.

Forplantning og yngelRediger

Eggene klekkes inne i hunnen umiddelbart før «fødselen», så det er ikke snakk om ekte levendefødende, men såkalte ovovivipari. Drektighetstiden er på fem uker, og kullene er vanligvis på 10-80 yngel, avhengig av hunnens alder og helse. Ny kjønnsmodne guppyer får vanligvis kun 1-11 yngel i hvert kull.

Den anselige forskjellen i størrelsen på kullene kan sees i sammenheng med predatorer; der det finnes mange rovdyr er kullene store og yngelen fødes relativt små. Med færre predatorer blir kullene mindre, men yngelen større og mer velutviklede. Dermed overlever omtrent like mange yngel fra hvert kull fram til kjønnsmoden alder, uansett størrelsen på kullene, til tross for at den prosentvise andelen overlevende varierer sterkt mellom kullene. Forskjellen på hunnen og hannen er at hunnen er større enn hannen, og hannen er mer fargerik og har en spissere finne nede ved buken. Hannen har også haleslør eller annen halepynt.

Fødsel og oppvekstRediger

Det anbefales ikke av erfarne akvarister å bruke fødekar i et akvarium, dette fordi det stresser hunnen å bli stengt inne i et så lite område. Hvis man vil at yngel skal overleve bør man spesielt ha mye flyteplanter (Hornblad) eller andre gjemmesteder i toppen av akvariet, ettersom yngelen helst vil holde seg der. Hvis guppyene likevel spiser opp yngelen, er det lurt å ha et eget kar til dem. (anbefales minst 10 liter). Når guppyene er halvparten av sin voksen størrelse, er de for store til å bli spist opp av andre guppyer. Guppy blir vanligvis kjønnsmoden etter 2 måneder.

VarianterRediger

Det finnes mange avlsvarianter av guppy. En av de mest oppsiktsvekkende er den såkalte slørhaleguppyen, som har fått navnet på grunn av sin store halefinne, som kan ha mange forskjellige fargesprakende mønstre. De ulike variantene lages ved selektiv avl over mange generasjoner, og reduserer derfor det genetiske materiale tilgjengelig slik at avkommet til disse avlsvariantene får mer eller mindre samme mønster som foreldrene.

Avlsvarianter av guppy hvor de har et distinkt mønster kalles ofte for showguppy eller utstillingsguppy i akvariehobbyen. Visse varianter er svært sjeldne og kan ha en mye høyere prislapp enn vanlige fisk.

Endlers guppy ble skilt ut som en egen art (Poecilia wingei) den 25. mars 2006.

Invaderende artRediger

 
Utbredelseskart for guppy
Mørkerød – naturlig utbredelse
Klar rød – introdusert av mennesker

Guppyen er naturlig utbredt i nordlige Sør-Amerika mellom Venezuela og nordlige Brasil og på flere av øyene i området, som Trinidad og Tobago. Den har stor fenotypisk plastisitet og endrer i løpet av få generasjoner morfologi og levevis for å tilpasse seg nye miljøer. Den kan, i hvert fall i korte perioder, tåle saltholdighet like høy som sjøvann, og den overlever vanntemperaturer mellom 12–40 °C. Disse egenskapene gjør at guppy har stort potensial som invaderende art.[1][2][3]

Introduserte populasjoner av guppy finnes i minst 69 land i Nord- og Sør-Amerika, Europa, Asia, Australia og Afrika. De stammer både fra akvariefisk og guppyer som er satt ut for å bekjempe malariamygg. I Europa er utbredelsen begrenset på grunn av vintertemperaturen,[1] men de har etablert seg i den spanske elva Mijares. Guppyer finnes ganske langt mot nord på steder der vannet er varmt på grunn av varme kilder, eller utslipp av kjølevann fra kraftverk. Slike bestander finnes i Albania, Slovakia, Tsjekkia, Romania, Ungarn, Storbritannia, Nederland, Tyskland og Russland.[4]

ReferanserRediger

  1. ^ a b J. Jourdan m.fl. (2014). «On the natural history of an introduced population of guppies (Poecilia reticulata Peters, 1859) in Germany» (PDF). BioInvasions Records. 3 (3). ISSN 2242-1300. 
  2. ^ J. Torres-Dowdall m.fl. (2012). «Local adaptation and the evolution of phenotypic plasticity in Trinidadian guppies (Poecilia reticulata)». Evolution. 66 (11): 3432–3443. ISSN 1558-5646. PMID 23106708. doi:10.1111/j.1558-5646.2012.01694.x. 
  3. ^ C.A. Handelsman m.fl. (2014). «Phenotypic plasticity changes correlations of traits following experimental introductions of Trinidadian guppies (Poecilia reticulata)». Integr. Comp. Biol. 54 (5): 794–804. ISSN 1557-7023. PMID 25201899. doi:10.1093/icb/icu112. 
  4. ^ L. Hanel m.fl. (2011). «Lampetra» (PDF). 7. ZO ČSOP Vlašim: 148–185. ISBN 978-80-86327-95-2.  |artikkel= ignorert (hjelp)

Eksterne lenkerRediger

 Denne iktyologirelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.