Guds lam eller Agnus Dei er en symbolsk figur brukt i kunst, og blant annet i stilisert form, i våpenskjold, segl og andre kjennetegn.

Guds lam (Agnus Dei) med blodsprut og korsfane, gjengitt på glassmaleri
Guds lam med seiersfane i moderne stil, ser vi i kommunevåpenet til Niederrohrdorf, kanton Aargau, Sveits

Uttrykket «Guds lam» er hentet fra Bibelens nye testamente i allegorisk omtale av Jesus Kristus, bl.a. fra døperen Johannes. Guds lam er derfor i utgangspunktet et Jesussymbol, men har også vært brukt for å symbolisere navn og annet.

Vanligvis blir den stiliserte figuren Guds lam avbildet som et lam med et kors eller en stang med et flagg eller en fane. Lammet står og holder korset eller stangen i det ene, bøyde forbenet, slik at korset/stangen går på skrå opp over lammets rygg. Hvis lammet holder en stang med flagg eller fane, er motivet normalt et kors. Noen ganger er lammet gjengitt med en sirkelrund glorie rundt hodet. Lammet kan også ha en blodsprut fra brystet ned i en kalk eller et beger.

Korsfanen er antakelig den samme som vi ser i kunstneriske og kirkelige framstillinger av Jesus i det han trer opp fra - eller ut av - graven ved oppstandelsen fra de døde. Han holder en slik fane for å markere at han har overvunnet døden og på den måten kan sies å ha seiret. Hans fane med korsmotivet blir kalt for «seiersfanen». Vi kan se flere slike bilder og utskårne avbildninger av Jesus med seiersfanen i norske og utenlandske kirker, bl.a. på toppen av altertavler.

Vi finner slike Guds lam i våpenskjold helt fra middelalderen, men i Norge særlig på 1600- og 1700-tallene. Et Guds lam med korsflagg inngikk som landskapsvåpen for Gotland blant feltene i de dansk-norske unionskongenes våpen. I bysegl for Visby er det et Guds lam fra ca. 1280.

I norske person- og slektsvåpen finnes Guds lam, bl.a. i skjoldet til slekten Faye som er brukt fra siste del av 1700-tallet, og i hjelmtegnet til slekten Lammers som et talende våpen. En variant er en saubukk med korsflagg, som finnes i skjoldet til slekten Kallevig fra og med Salve Johannessen Kallevigs segl (død 1794).

Litteratur rediger