Gudrun Collett
Gudrun Collett (født von der Lippe 14. februar 1890 på Eidsfoss, død 19. november 1961 i Málaga) var en norsk forretningskvinne, kjent motstandskvinne under den andre verdenskrig der hun var aktiv i Danskehjelpen som fikk mat til det okkuperte Norge.
| Gudrun Collett | |||
|---|---|---|---|
| Født | Gudrun von der Lippe 14. feb. 1890  Eidsfoss | ||
| Død | 19. nov. 1961 (71 år) Málaga | ||
| Ektefelle | Emil Collett (1910–1940) | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Hun var datter av ingeniør Jacob von der Lippe (1856–1935) som i 1879 kjøpte det konkursrammede Eidsfos Jernverk med Christian Olsen. I 1910 ektet hun ingeniør Emil Collett (1875-1940) som i 1933 fant opp vitamindrikken Sana-Sol. Han døde av hjernesvulst i 1940.
Annen verdenskrig rediger
Gudrun Collett ble aktiv i Danskehjelpen, hvor hun i 1943 startet «Danskehjelpens suppestasjoner» blant andre sammen med pastor Dagfinn Hauge og Katrine Arnesen (overlærer ved Sagene skole). Arbeidet med suppestasjonene ble etterhvert ledet av Helga Evang.[1] Uten at "nr. 24" og "nr. 28" (d.e. Gudrun Collett og Borghild Hammerich) hadde full kontroll over Danskehjelpen, hadde alle hadde vært ille ute, skriver Max Manus.[2] Deler av danskematen ble lagret i kjelleren av hennes butikk, von der Lippes møbelforretning i Stortingsgaten 12. I hennes hjem i Nordraaks gate 9 var det «hemmelige sentraler, våpenlagre, m.m.».[3] Her serverte hun og datteren (også aktiv i motstandshjelpen) ofte middag i det skjulte til Gunnar Sønsteby. Det illegale arbeidet gjorde at hun i 1944 måtte flykte til Sverige. Oberst Wettres gård i Nannestad var mellomstasjon på ruten.[4] På grensen ble hun tatt imot av Max Manus.
Det synet jeg møtte [på grensen] vil alltid stå for meg som et av mitt livs kjæreste minner. En slank vakker dame kom energisk travende oppover stien med koffert i hånden, og en flott leopardpels slengt over armen. Jeg gikk ut, hun stoppet, og sa på et fortryllende Oslo-språk: God morgen, er dette Sverige?
Etterkrigstiden rediger
I 1945 ble det satt i gang en pengeinnsamling i Norge som takk til Danmark for Danskehjelpen. Gudrun Collett satt i innsamlingskomiteen som organiserte arbeidet, sammen med blant andre professor Kristine Bonnevie, pastor Dagfinn Hauge, konservator Johan Henrik Langaard, dr. med. Håkon Rasmussen og Norges Banks sjefdirektør Nicolai Rygg. For de innsamlede midlene ble Lysebu kjøpt og gitt som nasjonalgave til Fondet for dansk-norsk samarbeid. For at Lysebu skulle bli i stand til å fylle sitt nye formål – å ta imot Fondets danske stipendiater – var det nødvendig med store endringer. Collett satt i utvalget som hadde ansvar for innredning og utvidelser av stedet. Med hjelp av sin stab av medarbeidere la hun ned et stort arbeid når det gjaldt utsmykning og anskaffelse av innbo og utstyr. Planene for innredningen ble utarbeidet av Gudrun Collett i samarbeid med interiørarkitekt Eva Nordsveen, som var sjef for designavdelingen i Colletts møbel- og arkitektfirma Von der Lippe A/S.[5][6]
Sammen med Lysebus arkitekt, Magnus Poulsson, var Collett og Nordsveen med på å legge grunnlaget for den stil og kvalitet som fortsatt preger Lysebu.
I 1950 satt hun i styret for Norsk-Tsjekkoslovakisk Hjelpeforening som var ledet av Carl P. Wright.
Utmerkelser rediger
- Den kgl. danske belønningsmedalje 1947
Referanser rediger
- ^ «Danskesuppe og tran». Byarkivet i Oslo.
- ^ a b Max Manus (1996). Mitt Liv. Damm. s. 236.
- ^ «Nekrolog». VG. 24.11.1961.
- ^ Gunnar Sønsteby (1960). Rapport fra "nr. 24". Mortens forlag. s. 64.
- ^ «Danskehytten Lysebu er nå ferdig». www.nb.no. Hamar Stiftstidende (1929-1959). 11. september 1947. Besøkt 6. november 2022.
- ^ «Nunnes stol på kongeskipet». Dalane Tidende. Eigersund. 2. september 2009. «(--) det var sjefen hennes i møbel- og arkitektfirmaet Von der Lippe som fant navn til stolen. -Eva Nordsveen var en fabelaktig sjef og jeg var hennes assistent.»