Guanako

pattedyrart
(Omdirigert fra «Guanaco»)

Guanako (Lama guanicoe) er ett av kun to viltlevende kameldyr i Amerika. Guanakoene tilhører slekten lamaer (Lama) og lever bare naturlig i Sør-Amerika, der dyra i hovedsak er å finne på Altiplano og i deler av Patagonia. Guanakoens eneste viltlevende slektning i Amerika er vikunja (Vicugna vicugna).

Guanako
Nomenklatur
Lama guanicoe
Muller, 1776
Populærnavn
guanako
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlassePattedyr
OrdenKlovdyr
FamilieKameldyr
SlektLama
Økologi
Habitat: terrestrisk, temperert klima, krattbevokst steppe, fjellterreng
Utbredelse: Sør-Amerika

Taksonomi rediger

 
Typisk terreng for guanakoer.

Fossiler gjenkjennelig som guanako kan dateres tilbake så langt som sent pliocen.[1] I så måte regner man med at linjene som førte til henholdsvis guanako og vikunja splittet lag fra felles aner for cirka 2,5 millioner år siden.

Det har tradisjonelt blitt regnet med fire underarter til guanakoen; L. g. cacsilensis, L. g. guanicoe (nominatformen), L. g. voglii og L. g. huanacus, men en nyere molekylær studie viser at de to sistnevnte er ugyldige.[2] L. g. cacsilensis virker dessuten parafyletisk med hensyn til L. g. guanicoe[2][3] og genflyt oppstår jevnlig,[1] selv om distinkte underarter finnes i noen geografiske områder.[1] Lama guanicoe cacsilensis er trolig opphavet til den domestiserte formen vi kaller lama (L. glama).[2] I Patagonia levde det også en ukjent underart under sen pleistocen og tidlig holocen, men denne er utdødd.[4]

Biologi rediger

Guanakoen blir omkring 107–122 cm høy på skulderen, og voksne individer veier typisk 80–110 kg.[5] Dyra lever i høyder fra havnivået og opp til 4 500 moh.[5] Arten er trolig progenitor for lamaen, som ble domestisert for omkring 6 000 år siden.

Guanakoer lever i polygyne familiegrupper på 2–14 dyr, men hanner som ikke har ei familiegruppe vil typisk inngår i store ungkarsgrupper på opp mot 75 dyr.[6] Tendensen til å danne grupper ser ut til å være sterkt knyttet til rovdyrdeteksjon, ettersom medlemmer vil kunne bytte på å se etter trusler mens de spiser.[7]

Referanser rediger

  1. ^ a b c Marin, J. C., Gonzalez, B. A., Poulin, E., Casey, C. S., Johnson, W. E.. (2012). The Influence of the arid Andean high plateau on the phylogeography and population genetics of guanaco (lama guanicoe) in South America. Molecular Ecology 22(2), 463-482.
  2. ^ a b c Gonzalez, B. A., Palma, R. E., Zapata, B., Marin, J. C.. (2006). Taxonomic and biogeographical status of guanaco Lama guanicoe (Artiodactyla, Camelidae). Mammal Review 36(2), 157-178.
  3. ^ Fan, R., Gu, Z., Guang, X., Marin, J. C., Varas, V., Gonzalez, B. A., Wheeler, J. C., Hu, Y., Li, E., Sun, X., Yang, X., Zhang, C., Gao, W., He, J., Munch, K., Corbett-Detig, R., Barbato, M., Pan, S., Zhan, X., Bruford, M. W., Dong, C.. (2020). Genomic analysis of the domestication and post-Spanish conquest evolution of the llama and alpaca. Genome Biology 21, 159.
  4. ^ Moscardi, B., Rindel, D.D. and Perez, S.I., 2020. Human diet evolution in Patagonia was driven by the expansion of Lama guanicoe after megafaunal extinctions. Journal of archaeological science 115, pp. 105098
  5. ^ a b Loponte, D., Corriale, M. J. (2019) Patterns of Resource Use and Isotopic Niche Overlap Among Guanaco (Lama guanicoe), Pampas Deer (Ozotoceros bezoarticus) and Marsh Deer (Blastocerus dichotomus) in the Pampas. Ecological, Paleoenvironmental and Archaeological Implications. Environmental Archaeology 25(4), 411-444.
  6. ^ Marino, A., Baldi, R. (2014). Ecological Correlates of Group-Size Variation in a Resource-Defense Ungulate, the Sedentary Guanaco. PLoS ONE 9(2): e89060
  7. ^ Marino, A., Baldi, R.. (2008). Vigilance Patterns of Territorial Guanacos (Lama guanicoe): The Role of Reproductive Interests and Predation Risk. Ethology 114(4), 413-423

Eksterne lenker rediger