Grefsheim
Grefsheim er en storgård (tidligere krongods og adelig setegård) på halvøya Nes, som ligger i Mjøsa, i Ringsaker kommune. Den er på over fire tusen dekar og dagens hovedbygning ble bygget opp rundt 1830 efter en brann. Det er mulig at navnet kommer av det norrøne grefsi (grev, hakke).[1]
Gamle dager rediger
Grefsheim hadde i middelalderen og tidlig nytid mange framtredende adelige eiere, som Magnhild Oddsdatter, Knut Alvsson, Gørvel Fadersdatter (Sparre) og Hannibal Sehested.
Grefsheim Gård ble første gang nevnt i skrifter i 1313. I 1450 var gården eid av Sigurd Skaktavl. Samme året han gifta seg med ho Magnhild Oddsdatter Finnen. Etter Sigurds død i 1457 blir Magnhild gift med riksråd Alv Knutsson (1420–1496 ) av adelsslekten Tre Rosor. Gården ble dermed en setegård for norsk høyadel. Sønnen, han Knut Alvsson (1455–1502) overtar, men blir drept på Akershus av Henrik Krummedike.
Ved hans død overtar Knuts søster, Jomfru Karine (Alvsdatter), Grefsheim og sammen med det mer enn hundre andre gårder på Østlandet. Ho bor på Grefsheim og styrer godskomplekset derfra. Jomfru Karine sies å ha hatt en nær relasjon til Biskop Mogens på Hamar. Historien sier at klokkene på Hamar Domkirke ikke startet å slå før Biskop Mogens kunne se Jomfru Karines båt (med fjorten rorere) legge fra brygga på Grefsheim. Ved sin død testamenterte ho Grefsheim og hele Grefsheim-godset til Hamar bispedømme - som var katolsk den gangen. Dette er trolig er den største private gave til den norske kirke noensinne.
Men slekten, ved Gørvel Fadersdatter (Sparre) (1517–1605 - barnebarn av Knut Alvsson), får Grefsheim tilbake efter reformasjonen, ho overdrar Grefsheim til kongen. Dermed blir Grefsheim også et krongods.
På denne måte ble Grefsheim en del av storgodset ved Hamar, i 1640-årene eid av Hannibal Sehested (1609–66) som falt i unåde i 1651. Etter en tid i kongens eie gikk Grefsheim i 1675 til noen private, senere slekten Grønbech og fra 1777 slekten Robarth.[2]
I 1834 overtok Løyntnant Nordgren Grefsheim, han sto for genreisningen av hovedbygningen på gården, og gikk av flere årsaker konkurs i 1865.
Egebergene og Mellbyene rediger
Så i 1867 er det Egebergene som tar over, ved sorenskriver i Asker, Johan Egeberg (1804–94), og i 1883 gir han det i konfirmasjonsgave til sin gudsønn, den senere landbruksminister Johan Egeberg Mellbye (1866–1954) som ikke egentlig var i slekt med gudfaren. Men, han var agronom og med på å starte Norges Bondelag i 1896, som han ledet i to perioder, 1901–1905 og 1909–1941.
Den neste som drev Grefsheim var sønnen Jan Egeberg Mellbye (1913–2009), som også var leder for Norges Bondelag 1969–1974.[3]
Tredje generasjon driver var sønnen, han Johan Edvard Mellbye (født 1943), hvis kone Anne Lise Mellbye (født 1943) var leder av Norges Bondekvinnelag 1988–1992. Hun var også i Kåre Willoch sin forsvarskommisjon og stod bak da PLO og Israel møttes til drøftinger her og signerte «Grefsheim DoP», et utkast på vei mot det som til slutt ble Osloavtalen av 1993.[4][5] Senere har hun vært president i Norske akevitters venner (æresmedlem 2010)[6] og skrevet akevittbok. I august 2011 ble det kjent at han Johan Edvard gir seg med melkeproduksjon.[7]
Fjerde generasjons driver er Anette Mellbye og hennes mann, Dagfinn Møller.[8]
Referanser rediger
- ^ (no) «Grefsheim» i Store norske leksikon
- ^ Slekten Robarth fra Skottland, diskusjon på arkivverket.no
- ^ Mellbye i Store norske leksikon
- ^ Drømte om fordums stolthet[død lenke] i VG, 7. mai 1996
- ^ Hilde Henriksen Waage, Norways role in the Middle East peace talks: Between a strong state and a weak beliggerent, i Jnl. of Palestine studies (2005)
- ^ Æresmedlem i Norske akevitters venner Arkivert 17. mars 2016 hos Wayback Machine. 2010
- ^ Svein Sjølie, Slutt med melkeproduksjon, Ringsaker Blad, 20. august 2011
- ^ Kjartan B. Bjånesøy, Værdagshelt i Dagbladet den 18. februar 2017.