Graskammygg

insektart

Graskammygg (Dilophus febrilis) er en art av mygg som tilhører familien hårmygg (Bibionidae). Den var tidligere svært sjelden i Norge, men har spredt seg mye de siste årene og er nå tallrik i mye av lavlandet i Sør-Norge.

Graskammygg
hann
Nomenklatur
Dilophus febrilis
(Linnaeus, 1758)
Synonymi
Dilophus spinatus, Dilophus vulgaris
Populærnavn
graskammygg[1]
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenTovinger
FamilieHårmygg
Økologi
Habitat: enger, dyrket mark
Utbredelse: Europa
Hunn

Utseende rediger

En liten til middelsstor (lengde gjerne 4,5 – 7 mm), blankt svart hårmygg. Som andre arter i slekten Dilophus har den to tverr-kammer av pigger på ryggsiden av forkroppen (thorax), og for-leggen (protibia) har kraftige pigger nær midten og i en krans rundt spissen. Hos denne arten er piggene midt på for-leggen vanligvis ordnet 3 + 1, der de tre står på en linje og den fjerde er noe nærmere spissen av leggen, men dette kan variere. Både kroppen og beina er blankt svarte hos begge kjønn. Hannen har glassklare vinger, det beste feltkjennetgnet er at de fremste vingeårene er svarte (hos de andre norske artene er de lyst brunlige). Vingemerket (pterostigma) er middels tydelig. Elles kjennes arten på visse detaljer ved de ytre kjønnsorganene. Hunnen kjennes lett på at vingene er svarte. Larven er hvit med mørkebrun hodekapsel, kroppen virker forholdsvis glatt i motsetning til larven til vanlig kammygg (Dilophus femoratus), som den ofte finnes sammen med.

Levevis rediger

Arten kan påtreffes i mange ulike, åpne miljøer, men ikke i skog. Mest tallrik er den på dyrket mark. Som den eneste av de norske hårmyggene har den to generasjoner hvert år, vår-generasjonen flyr i mai og høst-generasjonen i augustseptember. Hannene svermer i to – tre meters høyde over bakken. Ulikt arter i slekten Bibio holdes bakbeina bakover, ikke rett ned. Bakkroppsspissen er påfallende bøyd opp over ryggen slik at myggene kan ligne flygende fiskefluer. Begge kjønn finnes ofte på blomster der de spiser nektar og trolig også pollen, det er trolig at spesielt vår-generasjonen kan være viktig som pollinator av enkelte planter. Larvene spiser i stor grad planterøtter og kan enkelte ganger gjøre betydelig skade på eng, plener, fotballbaner og torvtak. Skadene er flekkvise fordi larvene holder sammen i tette klynger. Det er spesielt vår-generasjonen som kan gjøre skade på ettervinteren og tidlig på våren. På den andre siden er disse myggene, siden de er svært tallrike og lette å fange, trolig viktig mat for noen fugler og rovinsekter, blant annet blir de fanget i store mengder av noen dansefluer (Empididae). Enkelte ganger har denne arten spektakulære massesverminger der disse fluene forekommer i svære mengder.

Utbredelse rediger

Arten er vanlig over det meste av Europa, unntatt i de tørreste områdene. Fra Norge kjennes det bare ett funn før 1990 (fra Tjøme, Vestfold) men deretter har arten spredt seg mye. Den er i dag vanlig langs kysten til og med Hordaland og forekommer i alle fall nord til Sognefjorden. Det er sannsynlig at den har blitt spredt ved at larvene har blitt transportert med gresstorv.

Systematisk inndeling rediger

Treliste

Referanser rediger

  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 12. mars 2021. Besøkt 12. mars 2021. 

Eksterne lenker rediger