Gjøkhumler
Gjøkhumler er en gruppe humler som man tidligere trodde var søstergruppen til sosiale humler. Det har imidlertid vist seg at gjøkhumler er en undergruppe. Det er kjent syv norske arter gjøkhumler.
| Gjøkhumler | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Bombus | |||
| Synonymi | |||
| [syn: Psithyrus] | |||
| Populærnavn | |||
| gjøkhumler, snyltehumler | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Vepser | ||
| Familie | Langtungebier | ||
| Slekt | Bombus | ||
| Økologi | |||
| Antall arter: | 30 i verden 7 i Norge | ||
| Habitat: | i skog og mark | ||
| Utbredelse: | den nordlige halvkule | ||
| Inndelt i | |||
| |||
Gjøkhumler er en spesialisert gruppe som har mistet den sosiale adferden. De er ikke i stand til å etablere egne kolonier, og de er helt avhengige av de sosiale humlene for å reprodusere. Gjøkhumlene er sosiale parasitter. De har mistet evnen til å samle pollen og mangler da også pollenkurv på bakbeina. Gjøkhumlene kan heller ikke produsere voks slik som de sosiale humlene da de mangler voksproduserende kjertler. Navnet gjøkhumler har de fått da de har en atferd som minner om gjøken.
Levevis rediger
Gjøkhumlene har en gjøklignende atferd ved at de legger sine egg i andre humlers bol, men de er ikke helt som gjøken, fordi gjøkhumlen forsøker å ta over humlebolet til en sosial humle. Har gjøkhumlen først overtatt et humlebol fra en sosial humle så forblir den der livet ut. Gjøkhumle-dronningen deltar ikke i innsamlig av nektar eller pollen, og har derfor ikke behov for å forlate bolet.
Gjøkhumle-dronningene kommer fram noe senere enn de sosiale humlene. Dette er en tilpasning til at det er kommet arbeidere i bolene til vertshumlene. Så snart de kommer fram fra overvintring så oppsøker de blomster for å spise pollen og drikke nektar. Etter noen dager begynner de å lete etter humlebol til en passende vert. Gjøkhumle-dronningene bruker luktesansen for å finne bolene til sin vertshumle hvor de kan legge sine egg og overlate til bolets arbeidere å fore opp sitt eget avkom som kun består av hunner og hanner. Gjøkhumlene har ingen arbeiderkaste slik de sosiale humlene har. Når gjøkhumledronningen prøver å overta bolet ender det som regel i en kamp mellom gamledronningen og gjøkhumledronningen. Gjøkhumledronningen er godt beskyttet mot stikk og bitt, og det ender som regel med at gamledronningen må bøte med livet. Men av og til lever gjøkhumledronningen side om side med den gamle sosiale-dronningen. Imidlertid er det bare eggene fra gjøkhumledronningen som får utvikle seg videre. Den gamle sosiale-dronningen blir i status degradert fra dronning til "arbeider". Det å overta et bol er ikke ufarlig for gjøkhumlen, og i sterke bol ender det av og til med at gjøkhumlen blir drept. For å unngå kamp gjemmer derfor gjøkhumledronningen seg i utkanten av bolet for å få samme lukt som bolets egne beboere. Når den har fått samme lukt kan den mye lettere overta bolet, og et angrep på gamledronningen vekker ikke forsvarsinstinktet til bolets arbeidere.
Etter at gjøkhumledronningen har overtatt bolet, spiser hun opp alle eggene til gamledronningen, og kaster ut de minste larvene. De største larvene som har begynt å spinne seg inn får lov til å utvikle seg til arbeidere som senere kan bistå gjøkhumledronningen med å stelle og å fore opp gjøkhumlelarvene. Etter at disse arbeiderhumlene er klekket, produsere kolonien utelukkende gjøkhumlehanner og nye gjøkhumledronninger. I og med at det heretter ikke produseres flere arbeidere så svekkes nå kolonien raskt. De nye gjøkhumledronningene og gjøkhumlehannene forlater etter få dager bolet for godt. Sakte, men sikkert dør bolet ut. Det hender at noen få arbeidere overlever gjøkhumledronningen. Men uten dronning går restene av kolonien raskt til grunne.
Normalt har gjøkhumlene faste verter, men de er ikke alltid helt vertstro, eller har flere verter. Gjøkhumlens pelsfarge minner ofte om vertens pelsfarge, men ikke alltid. Pelsfargen er mer myntet på predatorer enn på vertshumlene. Inne i bolet har fargene ingen betydning. Da er det viktigere om å ligne mest mulig på de vanligste humlene i området. Gjøkhumlene kan avsløres på deres noe mer tunge flukt og en noe glinsende bakkropp, da de vanligvis har kortere og ikke fullt så tett behåring som de sosiale humlene. Da gjøkhumlene ikke selv samler nektar og pollen, blir de ofte sittende stille i blomstene og hvile og spise pollen og nektar. Gjøkhumler velger derfor ofte store blomster hvor de kan sitte i blomstene og spise. Når de hviler senker de temperaturen for å spare energi, og da må de varme seg opp igjen for å kunne fly.
Som hos de sosiale humlene er det bare dronningen (den kjønnsmodne hunnen) som overvintrer.
Litteratur rediger
- Alford, D.V. 1975. Bumblebees. – 352 pp. Davis-Pointer, London . ISBN 0 7067 0138 0
- Free, J.B. & Butler, C.G 1959 Bumblebees – 288 pp. Collins, London
- Løken, Astrid. 1984. Scandinavian species of the genus Psithyrus Lepeletier (Hymenoptera: Apidae). – Entomologicas Scandinavica Suppl. 23: 1-45.
- Løken, Astrid. 1985. Humler, tabeller til norske arter (nøkkel for å bestemme arter). Norsk entomologisk forening. (Norske Insekttabeller; 9). 39 sider.
Eksterne lenker rediger
- (no) Gjøkhumler hos Artsdatabanken
- (en) Gjøkhumler hos Fossilworks
- (en) Gjøkhumler hos ITIS
- (en) Gjøkhumler hos NCBI
- (en) Kategori:Bombus (Psithyrus) – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Psithyrus – detaljert informasjon på Wikispecies
- National History Museum – Psithyrus
