Møkkakjeller

(Omdirigert fra «Gjødselkjeller»)

Møkkakjelleren, møkk-kjeller, fraukjeller eller gjødselkjeller, er en integrert del av driftsbygningengårder med husdyrhold.

Historikk rediger

 
Plantegning av gårdshus i Norge fra 1800-tallet med stue og fjøs med gjødselskjeller i samme bygning.
 
Bondegård i Stange sørvest for Hamar med kombinert driftsbygning som består av låve og fjøs (hvitkalket del) med møkkakjeller under (bak kjellerportene)

Fra gammelt var kjelleren bygd slik at en kunne sope møkk via møkkarenna i fjøset (båsfjøs) og rett ned gjennom ei luke i gulvet. Luka ble forsøkt holdt så tett som mulig, men lukt av forråtnelsesgasser og ammoniakk var en velkjent del av livet på landet. Utedoen var gjerne koplet på ved at den var plassert med direkte nedfall til møkkakjelleren.

Møkkakjelleren ble tømt ved hjelp av møkkakjerre og møkkagreip som en del av våronna. Det kaltes for å spre hevd (hebd) eller møkkaspredning. En måtte passe på ikke å puste inn for mye av gassen. Dødsfall av gassforgiftning forekom, men mer vanlig var såre øyne og andre irriterte slimhinner.

Moderne spreing av møkk som gjødsel foretas ofte som gylling. Dette innebærer å blande ut møkken i vann, pumpe denne blandingen på en tank som kan trekkes av traktor og sprute blandingen fra tanken, ut over bondens åkre og enger. Denne gjøres først på vårparten og gjentas så gjerne utover sommeren. Gylling er en effektiv arbeidsmåte, men gir mye større luktplager for naboer enn spredning av fast møkk. Avrenning av gylle til nærliggende vassdrag er også et problem. Det siste kan bli spesielt ille hvis gyllingen foretas mens det fremdeles er tele i jorden.

Gassforgiftning fra gjødselkjellere rediger

På 1980-tallet var gassforgiftning i gjødselkjellere og tårnsiloer den klart vanligste dødsårsaken ved ulykker i landbruket.[1] Gjennom nytt teknisk utstyr og informasjonsarbeid bedret dette seg på 1990-tallet.

Gasstyper og helsefare rediger

Gjødselgass består av flere gasser, der CO2, metan, ammoniakk og hydrogensulfid er de vanligste.[2] Av disse utgjør hydrogensulfid den største helsefaren. Denne kan gi skader på nervesystemet og være dødelig ved store konsentrasjoner. Ammoniakk gir irriterte slimhinner og lungeskader samtidig som den forsterker effekten av hydrogensulfid. CO2 kan gi kvelning mens metan er svært brannfarlig. Hydrogensulfid lukter vondt, men vær oppmerksom på at store konsentrasjoner kan lamme luktesansen.

Forebygging rediger

Ved gylling skjer gjødselgassulykker i forbindelse med røring, pumping og tapping av gjødselen, spesielt i det øyeblikket "skorpelaget" på gjødselen brytes. Ulykker skjer også når bonden inspiserer gjødselkjelleren. Gjødselgasser kan også representere en fare for dyr i fjøset. For dyrene har ventilasjonsanlegget dessverre lite å si, effekten på viftene er vanligvis ikke stor nok til å ta unna gassen.[2]

Tiltak som anbefales av Landbrukets HMS-tjeneste inkluderer:

  • Rør aldri i stille eller tungt vær
  • Sikre lufting til husdyrrom. Alle vifter må gå for fullt, men alle dører og vinduer må også åpnes.
  • Sjekk at ventilasjonsvifter ikke trekker luft fra pumpegropen inn i rom i fjøset.
  • Gjødselgass kan presses opp i fjøset hvis vinden blåser inn åpninger i pumpekummen eller gjødselporten.
  • Unngå å stå for nær påfyllingsåpningen på transporttanken under fylling eller i pumpegropen under røring.
  • Gå aldri ned i gjødselkjeller eller tankvogn uten friskluftsutstyr
  • Gå aldri inn i husdyrrom hvor det kan være mistanke om gjødselgass, uten å bruke gassmaske med grått filter B. Selv ved bruk av gassmaske er du avhengig av at det er nok oksygen tilstede, dette kan fortrenges av andre gasser.
  • Foreta omrøring uten dyr i fjøset, om mulig.
  • Rør forsiktig. Nytt utstyr kan gi kraftigere røring enn forventet.

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ Gangstøe, Jørgen (1. april 2008). «Uklart hvorfor dyrene døde». NRK. Besøkt 18. juni 2021. 
  2. ^ a b «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 9. oktober 2007. Besøkt 27. juni 2007.  Landbrukets HMS-tjeneste, faktaark