Møkkaspredning

Møkkaspredning er en viktig del av tradisjonelt jordbruk. Møkk er fellesnavn i agrar sammenheng på avføring og urin fra mennesker og dyr. Denne ble lagret over vinteren og spredt på åker og eng som gjødsel i våronna. Prosessen medførte en del lukt, og den som spredde møkk var lite stueren inntil jobben var gjort.

Regelverket sier at det er ikke tillatt å spre husdyrgjødsel på frossen og/eller snødekt mark. Ved spredning i åpen åker skal gjødsla moldes ned straks og senest innen 18 timer etter spredning. I dag har de fleste gårder store nok gjødselkjellere slik at de klarer å lagre gjødsla til det er lov å spre den om våren. Det er derfor færre punktutslipp nå enn tidligere. Men regelverket setter begrensning på spredetidspunkt – i vekstsesongen og fram til 1. september, med en begrenset spredningsmulighet fram til 1. november.[1]

I overført betydningRediger

Ordet brukes i overført betydning om svertekampanjer og ufin ryktespredning som er gjort med hensikt. Etter rett burde den som starter opp slike, selv bli preget av vond lukt, men det er ikke alltid like lett å finne opphavet. Dessuten, regnes det med: «det kunne jo være noe i det».

Aktuelle eksempler er lett å finne, blant annet i politikken. Litterært eksempel:

 Egentlig kunne både Morten og Jesper hatt godt av å høre litt om hvordan det var den gangen han fikk to kroner timen for å spre møkk, og pølse med brød gikk opp til en åtti. «Kan du låne meg et par stykker til i morgen, de der for eksempel? 
– Jussi Adler-Olsen, 2011[2]

ReferanserRediger

  1. ^ «Gjødsel – kvalitet, lagring og bruk» Arkivert 16. april 2016 hos Wayback Machine., Regelhjelp.no
  2. ^ Adler-Olsen, Jussi (2011): Kvinnen i buret, H. Aschehoug & Co

Eksterne lenkerRediger