Åpne hovedmenyen

Giovanni Branca

italiensk arkitekt og ingeniør
Giovanni Branca
BracaDampturbin.jpg
Født22. april 1571[1]
Sant'Angelo in Lizzola
Død24. januar 1645 (73 år)
Loreto
Beskjeftigelse Ingeniør[2], arkitekt[2], oppfinner

Giovanni Branca (født 22. april 1571, død 24. januar 1645) var en italiensk ingeniør og arkitekt som huskes[av hvem?] for å ha laget en enkel dampturbin.

LivRediger

Branca ble født den 22. april 1571 i Sant' Angelo i Lizzola. Fra 1616 var Branca ansatt ved Sacra Casa (Jomfruens hellige hus) i Loreto. Han ble borger av Roma i 1622. Han døde den 24. januar 1645 i Loreto.[3]

Le MaskinRediger

 
Brancas enkle «dampturbin»

Branca laget mange forskjellige mekaniske oppfinnelser. Hele samling dedikerte han senere til Cenci, som var guvernør i Loreto, Ancona. Beskrivelsen av disse ble senere utgitt i bokform i Roma i 1629, under tittelen Le machine.[4] Arbeidet inneholder 63 graveringer med beskrivelser på italiensk og latin. Dette var et eksempel på Teater av maskiner, en sjanger som dukket opp på 1500-tallet og som ble oppkalt etter Jacques Besson's Theatrum Instrumentorum fra 1571. Imidlertid var Besson's bok vakkert illustrert med tegninger, mens Branca's bok ble en liten trykksak (octavo) illustrert med tresnitt av nokså dårlig kvalitet.

I motsetning til tidligere forfattere hadde ikke Branca gjorde krav på å være oppfinneren av mange av de presenterte maskinene. I et tilfelle er en også usikker på hvordan den aktuelle maskinen er ment å fungere. Historikeren Alex Kellerhar uttalt at hans maskiner "ser ut som teoretiske oppfinnelser som sjelden har vært forsøkt konstruert og fått til å virke".[5]

Branca's såkalte dampmaskin er vist som den 25. illustrasjonen i Le Maskinen. Det består av et hjul med flates skovlere langs periferien som et skovlhjul. Illustrasjonen viser at hjulet roterer når damp produsert i en lukket beholder stråler mot det. Derfor er det nærliggende å kalle dette for en dampturbin. Branca antydet at det kunne bli brukt for å drive mortere, slipemaskiner, pumping av vann og drift av sag. Oppfinnelsen har ikke mye tilfelles med senere oppfinnelser for å benytte damp. Den representerer heller ikke noen stor utvikling av eolipil beskrevet av Heron av Alexandria på 100-tallet (etter Kristi fødsel).[6]

Manualene d'ArchitetturaRediger

Branca's bok Manuale d’Architettura som ble publisert i 1629 var en praktisk veileder for planlegging og byggearbeid. Den regnes som den første håndbok for arkitektur. Branca's hadde erfaring som arkitekt på grunn av hans stilling som inspektør ved bygginen av Sacra Casa i Loreto. En stilling han ble utnevnt til at hertugen av Urbino.[7] De fleste av hans arkitektoniske verker var detaljerte gjengivelser av Jacques Besson og Androuet du Cerceau. Det ble republisert i 1772 med Leonardo de Vegni.[8]

Branca korresponderte med Benedetto Castelli og omtaler hans arbeid i det siste kapittel av Manuale d’Architettura, som omhandler elver. Castelli skrev til Branca og oppfordret ham til å forsvare seg mot dem som hadde avist hans vurderinger av hvorfor deres laguner ble fylt av mudder. For øvrig er Castelli ofte ansett for å være grunnleggeren av hydrodynamikken. Ved en annen anledning skrev Branca til Castelli om formgivning av en dyse for en omvendt hevert som skulle installeres i en fontene.

Påvirkning fra Branca arbeidRediger

Det er uklart hvor innflytelsesrik Branca arbeid var. Men det var kjent at Robert Hooke hadde en kopi av Branca's arbeid.[9]

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, 17. okt. 2015, 100054463
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, 25. jun. 2015
  3. ^ «Hagiography: Giovanni Branca». Besøkt 8. september 2018. 
  4. ^ Dionysius Lardner. The Steam Engine Explained and llustrated. Taylor and Walton. s. 22. Full title:Le Machine volume nuovo, et di molto artificio da fare effetti maravigliosi tanto Spiritali quanto di Animale Operatione, arichito di bellissime figure. Del Sig. Giovanni Branco, Cittadino Romano. In Roma, 1629
  5. ^ Keller, Alex; Ferguson, E. S.; Gnudi, M. T.; Ramelli, Agostino; Branca, Giovanni. «Renaissance theatres of machines». Technology and Culture. Johns Hopkins University Press. 19 (3): 495–508. JSTOR 3103380. doi:10.2307/3103380. 
  6. ^ Lardner, p.23
  7. ^ Ticozzi, Stefano. Dizionario degli architetti, scultori, pittori, intagliatori in rame ed in pietra, coniatori di medaglie, musaicisti, niellatori, intarsiatori d’ogni etá e d’ogni nazione (Volume 1). Gaetano Schiepatti. s. 211. 
  8. ^ S. Ticozzi, p. 211
  9. ^ McGee, Sarah (2000). Bernini’s Books. The Burlington Magazine. 142.1168: 442-448.