Åpne hovedmenyen

Robert Hooke

britisk astronom og arkitekt
Robert Hooke
Født18. juli 1635[1][2][3][4]
Freshwater
Død3. mars 1703[1][2][5][3] (67 år)
London[6]
Utdannet ved Christ Church, Westminster School
Doktorgradsveileder Thomas Willis
Beskjeftigelse
9 oppføringer
Arkitekt[7], astronom, fysiker, dagbokskriver, universitetslærer, filosof, oppfinner, biolog, naturviter
Nasjonalitet Kongeriket England
Medlem av Royal Society (1663–)
Signatur
Robert Hookes signatur

Robert Hooke (født 18. julijul./ 28. juli 1635greg. i FreshwaterIsle of Wight, død 3. mars 1702jul./ 14. mars 1703greg. i London) var en engelsk naturfilosof og polyhistor. Han regnes som oppfinneren av mikroskopet, og den første som tok i bruk begrepet «celle» om kroppens byggesteiner. Det skjedde rundt 1665, da han studerte bark. Han kalte dem for celler, siden de lignet på cellene munkene bodde i.

Det finnes intet bevart samtidig portrett av Robert Hooke. Bildet viser en rekonstruksjon av hvordan han kan ha sett ut, basert på beskrivelsene av hans kolleger John Aubrey og Richard Waller. Bildet er malt i 2004 av Rita Greer.
Hookes mikroskop, som han benyttet for å studere materialer til sin bok Micrographia. Mikroskopet ble laget i London av Christopher Cock, som levererte flere mikroskoper til Hooke.

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Hooke studerte ved Christ Church College ved University of Oxford.

Forskning og oppdagelserRediger

Han ble i 1662 eksperimentkurator hos Royal Society, hvis sekretær han senere ble, samt i 1664 professor i geometri ved Gresham College i London.

Etter den store brannen i London, som ødela store deler av byen i 1666, deltok Hooke i gjenoppbyggingsarbeidet. Blant annet planla han og Christopher Wren monumentet til minne av brannen.

Hooke pådro seg Isaac Newtons vrede, fordi han gjorde noen av de samme oppdagelsene som han. I 1678 utformet Hooke en teori om en kraft som avtar med kvadratet på avstanden, og som kunne forklare planetenes bevegelser. Han visste ikke at Newton ti år tidligere var kommet frem til det samme, men uten å offentliggjøre sin oppdagelse.

I 1680 skrev den intetanende Hooke et brev til Newton om teorien. Newton utga omsider i 1687 sin oppdagelse i Principia som gjorde ham verdensberømt, mens Hooke fastholdt at Newton hadde stjålet ideen fra ham. Edmond Halley insisterte på at Newton iallfall burde kreditere Hooke, som tross alt var den første til å offentliggjøre oppdagelsen. I stedet nevnte Newton i et brev at han hadde stått på «skuldrene av giganter», en frekk hentydning til den småvokste Hooke.[8]

Hooke syslet for øvrig med en mengde studier innen astronomien og fysikken. Han oppfant et helioskop og andea instrumenter og forsøkte (1669) med en 36 fot lang kikkert å foreta nøyaktige fiksstjerneobservasjoner for bestemmelse av stjerneparallakser. Han måtte imidlertid gi opp forsøket, etter at kikkerens objektiv ved et uhell ble stått i stykker.

I sin bok Micrographia, publisert i september 1665, myntade han begrepet celle.

Hooke laget i 1676 en fungerende kardanknute som på engelsk kalles universal joint eller Hooke's joint..

Selv om Hooke hadde uflaks med en del av sine forehavender er han blitt betegnet som meget skarpsindig tenker.[trenger referanse]

ReferanserRediger

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, 9. apr. 2014
  2. ^ a b RKDartists, http://explore.rkd.nl/en/explore/artists/271031, Robert Hooke, 271031
  3. ^ a b Structurae, 9. okt. 2017, Robert Hooke, 1009828
  4. ^ SNAC, 9. okt. 2017, Robert Hooke, w6b86gwd
  5. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Robert Hooke, hooke-robert
  6. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), Гук Роберт, 28. sep. 2015
  7. ^ Union List of Artist Names, 5. nov. 2010, 500017976, 14. mai 2019
  8. ^ Ulf Danielsson: Stjerner og epler som faller (s. 56), forlaget Cappelen, Oslo 2005, ISBN 82-02-24254-1

LitteraturRediger

  • Allan Chapman: England's Leonardo: Robert Hooke and the seventeenth-century scientific revolution. Institute of Physics Publishing, Bristol 2005, ISBN 0-7503-0987-3.
 Denne biografien om en brite er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.