Gioseffo Guami

italiensk komponist

Gioseffo Guami (også Gioseffo Guammi, Giuseppe Guami; født 27. januar 1542 i Lucca; død rundt 1611 samme sted) var en italiensk organist og komponist i den sene venetianske skolen.

Gioseffo Guami
Født27. jan. 1542[1][2][3]Rediger på Wikidata
Lucca[4]Rediger på Wikidata
Død1611[5][1][6][7]Rediger på Wikidata
LuccaRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Komponist, organistRediger på Wikidata
Musikalsk karriere
InstrumentFiolin, pipeorgel

LivRediger

Ingenting sikkert er kjent om Guamis oppvekst og tidlige utdanning, men mellom 1550 og 1560 skal han ha oppholdt seg i Venezia for å studere med Adrian Willaert og Annibale Padovano. I 1568 reiste han til München etter å ha fått post som hofforganist hos Albert V av Bayern. Orlando di Lasso var hoffkapellmester på samme tid.

Guami ble i München til rundt 1579. Mellom 1588 og 1591 var han førsteorganist ved San Marco i Venezia. Han vendte tilbake til hjemstedet etter at Gioseffo Zarlino, katedralens kapellmester, døde og var organist ved katedralen i Lucca resten av sitt liv.

Gioseffo Guamis bror Francesco (rundt 1544–1601) og to sønner var også dyktige musikere.

MusikkRediger

Ved siden av madrigaler, messer og motetter skrev Guami en del verk for orgel. Han regnes som en av de første komponistene som skrev ren instrumentalmusikk.

Den viktigste inspirasjonskilden til Guamis kirkemusikkstil var læreren Willaert og Cipriano de Rore, senere også Orlando di Lasso. Guamis verdslige musikk var mer fremadskuende: han brukte uvanlig mye kromatikk og modulerte ofte til fjerntliggende tonearter – uten tvil under påvirkning av Nicola Vicentino.

Guami skrev en menge instrumentale canzonas; høyst sannsynlig er mesteparten tapt. Canzonaene er holdt i den moderne venetianske mangekorsteknikken, ornamentert og med svært forskjelligartet tematisk materiale i de ulike seksjonene, likevel med en uvanlig høyt utviklet motivisk utvikling til å være før-barokkmusikk.

Guami var dessuten en innflytelsesrik lærer; den mest kjente eleven hans er komponisten og musikkteoretikeren Adriano Banchieri som ble en av nøkkelfigurene i overgangen til barokkmusikken. Vincenzo Galilei, den fremadskuende musikkteoretikeren, luttenisten og far til astronomen, skrev om Guamis musikk, talent og berømmelse.

ReferanserRediger

  1. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ International Music Score Library Project, IMSLP-identifikator Category:Guami,_Gioseffo, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6ft9fbd, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 15. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 131967983, besøkt 17. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ datos.bne.es, BNE-identifikator XX1746612[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Trove, NLA Trove ID 1518616, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]

LitteraturRediger

  • The New Grove Dictionary of Music and Musicians, ed. Stanley Sadie. 20 vol. London, Macmillan Publishers Ltd., 1980. ISBN 1-56159-174-2
  • Gustave Reese, Music in the Renaissance. New York, W.W. Norton & Co., 1954. ISBN 0-393-09530-4
  • Eleanor Selfridge-Field, Venetian Instrumental Music, from Gabrieli to Vivaldi. New York, Dover Publications, 1994. ISBN 0-486-28151-5

Eksterne lenkerRediger