Georges Mouton

fransk politiker

Georges Mouton (født 21. februar 1770, død 27. november 1838) var en fransk offiser, marskalk av Frankrike og pair av Frankrike, kjent for sin innsats under revolusjonskrigene og napoleonskrigene.

Georges Mouton
Født21. feb. 1770[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Phalsbourg[5]
Død27. nov. 1838[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (68 år)
former 1st arrondissement of Paris
BeskjeftigelsePolitiker, offiser Rediger på Wikidata
Embete
  • Parlamentsmedlem i Frankrike
  • medlem av pairkammeret
  • Pair de France Rediger på Wikidata
EktefelleFélicité-Caroline-Honorine d'Arberg de Valangin
BarnLouise-Napoléone Mouton de Lobau
Marguerite Mouton[6]
NasjonalitetFrankrike
Gravlagtcaveau des gouverneurs
Grave of Lobau
UtmerkelserStorkors av Æreslegionen
Ridder av Sankt Ludvigsordenen
Grand-croix de l'ordre de la Réunion

Erobring av broen ved Landshut hvor general Mouton den 21. april 1809 ledet grenaderkompanier over broen og sørget for et fransk gjennombrudd

Biografi rediger

Georges Mouton ble født i Phalsbourg i Lorraine. Han vervet seg til den franske revolusjonære hæren i 1792. Han tjenestegjorde i felttogene under revolusjonskrigene og ble i år 1800 forfremmet til oberst.

Mouton deltok i samlingen av La grande armée ved Boulogne-sur-Mer i 1805, han ble der forfremmet til brigadegeneral (fransk: général de brigade). Kort etter ble han adjutant for Napoléon I av Frankrike og fulgte han tett under felttogene frem til 1807. Han utmerket seg i slaget ved Jena-Auerstedt og slaget ved Aspern-Essling. Etter freden i Tilsit mellom Frankrike og Russland i juli 1807 ble han utnevnt til generalinspektør for infanteriet og general (fransk: général de division).

I desember 1807 fikk han kommando over et observasjonskorps mot Spania i fjellkjeden Pyreneene. I 1808 hadde han kommando over en divisjon i Spania. Ved utbruddet av den femte koalisjonskrigen ble han beordret til Tyskland og ved angrepet ved Landshut 21. april 1809 bidro hans styrker å hindre at en østerriksk og en prøyssisk armé kunne samvirke.

Ved slaget om Aspern ved Wien ledet han den 21. mai 1809 fusilierer fra den franske keisergarden i et angrep mot landsbyen Eßling og bidro derved til å redde franske soldater som var blokkert av østerrikske styrker på Lobau (en øy i elven Donau). I 1810 ble han av keiser Napoléon adlet som greve av Lobau, som anerkjennelse av hans innsats i slaget om Aspern.

Under den franske invasjonen av Russland i 1812 var han senior aide-de-camp til keiser Napoléon. General Georges Mouton utmerket seg deretter under felttoget i 1813 mot den sjette koalisjonen og deltok i slaget ved Lützen og slaget ved Bautzen.

Etter at general Dominique Vandamme ble tatt til fange under slaget ved Kulm (idag Chlumec i Tsjekkia) hadde general Mouton kommando over restene av korpset. Han tjenestegjorde under marskalk Laurent Gouvion Saint-Cyr da denne etter folkeslaget ved Leipzig ble innestengt i Dresden og etter at styrken hadde overgitt seg ble han krigsfange i Østerrike for resten av krigen.

Under de hundre dagene støttet general Georges Mouton Napoléon og ble gitt kommando over VI. infanterikorps som han ledet i slaget ved Ligny og Waterloo. Under slaget ved Waterloo utmerket han seg ved forsvaret av landsbyen Plancenoit mot de angripende prøyssiske styrkene. Dagen etter slaget ble han tatt til fange av prøyssiske styrker og sendt til England som krigsfange.

Etter Napoléons nederlag og restaurasjonen i Frankrike var Mouton tvunget til å gå i eksil og oppholdt seg i den sørlige delen av Det forente kongeriket Nederlandene (i dag Belgia). I 1818 fikk han lov av det nye styret i Frankrike å vende tilbake. I 1828 ble han valgt inn som liberal representant i Frankrikes nasjonalforsamling og i 1830 sluttet han seg til julirevolusjonen som kommandant for nasjonalgarden.

Ved etableringen av julimonarkiet i 1830 ble Georges Mouton utnevnt til marskalk av Frankrike som en takk for sine tjenester av kong Ludvig Filip. Samme år ble han også utnevnt til pair av Frankrike og ble tildelt storkors av Æreslegionen. I 1832 og 1834 ble han gitt oppgaven med å undertrykke opprør, noe han utførte med suksess.

George Mouton, greve av Lobau døde i Paris i 1838 og ble begravet i Les Invalides, hans navn er innskrevet på den østlige siden av Triumfbuen.

Referanser rediger

  1. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Roglo, Roglo person ID p=georges;n=mouton[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b GeneaStar, GeneaStar person-ID moutong[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Sycomore, oppført som Georges Mouton De Lobau, Sycomore-ID 16912, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Treccani-leksikonet, oppført som MOUTON, Georges, conte di Lobau, Enciclopedia Italiana-ID mouton-georges-conte-di-lobau, utgitt 1934, besøkt 4. september 2023[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Nouveau dictionnaire de biographie alsacienne, www.alsace-histoire.org[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker rediger