Åpne hovedmenyen
Georges Boillot
Georges Boillot at the 1914 Indianapolis 500 (2).jpg
Født3. august 1884
Valentigney
Død19. mai 1916 (31 år)
Vadelaincourt
Gravlagt Père Lachaise (1921–), Vadelaincourt (ukjent1921)
Søsken André Boillot
Beskjeftigelse Sykkelrytter, racerfører, flyger
Nasjonalitet Frankrike
Utmerkelser Mort pour la France

Boillot og Georges Rigal i den franske Hæren i 1914

Georges-Louis Frederic Boillot[1] (født 3. august 1884, død 19. mai 1916) var en fransk Grand Prix motorsport deltaker og jagerflyger under første verdenskrig

BiografiRediger

Boillot ble født i Valentigney, Doubs, Boillot var mekanikerlærling og begynte i bilkonkurranser i 1908. Han gikk videre og kjørte sammen med Paul Zuccarelli og Jules Goux og bidro til å skape en ny rekke med seire for fabrikklaget til Peugeot. Han debuterte med laget i 1909 i Coupe de l'Auto i Rambouillet og i 1910 reiste han til Italia for å delta i Targa Florio.

I Dieppe, Frankrike den 26. juni 1912 vant Georges Boillot det franske Grand Prix med sin Peugeot L76, en bil designet av den unge sveitsiske ingeniøren, Ernest Henry sammen med Zuccarelli, Goux og Boillot. Dette var det første løp i verden for biler med en motor med to overliggende kamaksler og fire ventiler per sylinder. Boillot vant Coupe de l'Auto i 1913 og ble elsket av franske bilfans da han vant sitt andre franske Grand Prix i Amiens, og ble den første føreren til å vinne det franske Grand Prix to ganger.

 
Boillot i sin Peugeot EX3

I det samme år som hans Peugeot lagkamerat, Jules Goux ble den første franskmann til å vinne Indianapolis 500. Det følgende året sendte Frankrike en rekke konkurrenter til Indiana speedway hvor det den 27. mai under kvalifiseringen var Boillot fristende nær til å bryte den 100 mile en-time 161km/t barriere da han satte en ny hastighetsrekord på 160,70 km/t. Det var mye raskere enn noen av de andre konkurrenter. Boillot ville mest sannsynlig har vunnet løpet med letthet hadde det ikke vært for gjentatt problemer med dekkene. Han endte opp med en 14.-plass, mens de andre franskmenner tok de fire første plassene med René Thomas som vinner

I det som skulle vise seg å bli hans siste løp, 1914 franske Grand Prix i Lyon, falt hans Peugeot bokstavelig talt fra hverandre på slutten. Etter å ha demonstrert sine enorme ferdigheter ved å holde bilen i teten, ble den overopphetet i siste runde, og han ble tvunget til å trekke seg fra konkurransen

Med utbruddet av første verdenskrig sluttet Boillot seg til det nye franske Air Force, men fikk først oppgaven med å være sjåfør øverstkommanderende, general Joseph Joffre, som brukte Boillot for rask kjøring da han personlig måtte føre tilsyn med den franske hæren.[2] Frustrert over å ha blitt trukket bort fra frontlinjene, bad han om å få delta i en kampenhet og blev straks et flyeress. I løpet av sin tid som en flyer fikk han Croix de Guerre og Æreslegionen. Den 21. april 1916 kom flyet hans i kamp med fem tyske Fokker, og han var i stand til å skyte ned et før han selv ble skutt ned og havarerte i nærheten Bar-le-Duc. Han ble alvorlig skadet og døde på et militærsykehus i Vadelaincourt, Meuse.[3]

MinnerRediger

Til hans ære har flere steder i Frankrike en gate oppkalt etter ham, og det er en George Boillot skole i Montlhéry i Essonne département i nærheten Paris.

Hans bror André var også konkurransebilist og etter krigens slutt, i 1919 vant han Targa Florio. Georges' sønn, Jean, ble generaldirektør for Peugeot Talbot Cars og i 1981 ansvarlig for å få Peugeot med i rallysporten.

ReferanserRediger

  1. ^ http://www.theaerodrome.com/forum/people/23892-georges-boillot.html
  2. ^ Tuchman, Barbara Wertheim. «Chapter Eleven: Liège and Alsace». The Guns of August. NY, NY, USA: Ballantine Books (Random House). ISBN 9780307567628. 
  3. ^ http://www.grandprixhistory.org/boillot_bio.htm. 

Eksterne lenkerRediger