Åpne hovedmenyen

George S. Boutwell

amerikansk politiker, advokat og diplomat
George S. Boutwell
George Boutwell, Brady-Handy photo portrait, ca1870-1880.jpg
Født28. januar 1818
Brookline
Død27. februar 1905 (87 år)
Groton
Beskjeftigelse Politiker, advokat og lærer
Parti Det demokratiske parti
Det republikanske parti
Nasjonalitet USA
Medlem av American Academy of Arts and Sciences
Guvernør i Massachusetts
1851–1853
ForgjengerGeorge N. Briggs
EtterfølgerJohn H. Clifford
29. finansminister i USA
1869–1873
PresidentUlysses S. Grant
ForgjengerHugh McCulloch
EtterfølgerWilliam A. Richardson
Senator fra Massachusetts
1873–1877
ForgjengerHenry Wilson
EtterfølgerGeorge F. Hoar
Signatur
George S. Boutwells signatur

George Sewall Boutwell (født 28. januar 1818 i Brookline i Massachusetts, død 27. februar 1905 i Groton i Massachusetts) var en amerikansk demokratisk, og senere republikansk, politiker, advokat og forfatter, kjent som landets 28. finansminister under presidenten Ulysses S. Grant i perioden mellom 12. mars 1869 til 16. mars 1873.

Politiske karriereRediger

Boutwell begynte sin politiske karriere som demokrat og tilhenger av Martin Van Buren. I perioden 1842 til 1844 og fra 1847 til 1850 tjenestegjorde han i Massachusetts House of Representatives. Han gjorde tre mislykkede forsøk på å komme inn på representantenes hus, i 1844, 1846 og i 1848, samt to mislykkede forsøk på å bli guvernør i Massachusetts, i 1849 og 1850. Ett år senere ble han valgt til guvernør for delstaten, et verv han hadde til 1853.

I 1861 deltok han på fredskonferansen i Washington D.C., hvor det ble gjort forsøk på å forhindre den fremtidige amerikanske borgerkrigen. Året etter skiftet han partitilhørighet til Det republikanske partiet og tjenestegjorde i en militær kommisjon under United States Department of War før han ble utnevnt til den første kommisjonæren i Commissioner of Internal Revenue av president Abraham Lincoln samme år. Han tjenestegjorde som kommisjonær frem til han ble valgt inn representantenes hus i 1863, hvor han satt til 1869. Som kongressmann tjenestegjorde han blant annet som aktor i riksrettssaken mot president Andrew Johnson.

Finansminister og senatorRediger

I mars 1869 takket han ja til å bli utnevnt til finansminister etter å ha blitt forespurt av president Ulysses S. Grant. Som minister var Boutwells største bedrifter blant annet å reorganisere finansdepartementet, forbedre bokføringen i tollhusene, innlemme United States Mint i departementet samt redusere statsgjelden. Han håndterte også den såkalte Black Friday–krisen den 19. september 1869 hvor han opptrådte som formynder ovenfor gullspekulanter ved å fylle markedet med gullreserver fra finansdepartementet. Boutwell gikk av som finansminister i 1873 til fordel for senatorstillingen i Massachusetts, da den daværende senatoren Henry Wilson ble utnevnt til visepresident og dermed ga fra seg et ledig sete i senatet.

I senatet tjenestegjorde han som ordstyrer i komiteen for revisjon av lover i den 44. kongressen. Etter at han forlot senatet i 1877 ble han utnevnt til kommisjonær for å systematisere og redigere de reviderte statuttene i forfatningen til USA av president Rutherford B. Hayes. Etter denne perioden praktiserte Boutwell internasjonale lover og patentlover både i Boston og i Washington, D.C. I 1884 takket han for øvrig nei til å bli utnevnt til ny finansminister etter å ha blitt forespurt av Chester A. Arthur. I 1898 markerte han seg sterkt som motstander til USAs annektering av Filippinene ved å bli president i den politiske interesseforbundet American Anti-Imperialist League. To år etter var han valgmann for demokratenes presidentkandidat William Jennings Bryan under presidentvalget i USA 1900.

I sine senere år skrev Boutwell flere bøker innenfor pedagogikk og nasjonaløkonomi. Boutwell døde den 27. februar 1905 i Groton i Massachusetts.

Eksterne lenkerRediger