Chester A. Arthur

Chester A. Arthur
Chester Alan Arthur.jpg
FødtChester Alan Arthur
5. oktober 1829[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
FairfieldRediger på Wikidata
Død18. november 1886[5][1][2][3]Rediger på Wikidata (57 år)
New YorkRediger på Wikidata
Gravlagt Albany Rural CemeteryRediger på Wikidata
Ektefelle Ellen Lewis Herndon Arthur (18591880)[6]Rediger på Wikidata
Far William ArthurRediger på Wikidata
Mor Malvina StoneRediger på Wikidata
Søsken Mary Arthur McElroyRediger på Wikidata
Barn Chester Alan Arthur II, William Lewis Herndon Arthur, Ellen Herndon ArthurRediger på Wikidata
Utdannet ved Union College, State and National Law SchoolRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Offiser, jurist, politiker, statsmannRediger på Wikidata
Parti Det republikanske parti (18541886), Whig Party (–1854)Rediger på Wikidata
Nasjonalitet USARediger på Wikidata
Medlem av Phi Beta KappaRediger på Wikidata
USAs 21. president
19. september 18814. mars 1885
VisepresidentIngen
ForgjengerJames Garfield
EtterfølgerGrover Cleveland
USAs 20. visepresident
4. mars 188119. september 1881
PresidentJames Garfield
ForgjengerWilliam A. Wheeler
EtterfølgerThomas A. Hendricks
Signatur
Chester A. Arthurs signatur
Våpenskjold
Chester A. Arthurs våpenskjold

Chester Alan Arthur (født 5. oktober 1829 i Fairfield i Vermont i USA, død 18. november 1886 i New York City) var USAs president fra James Garfields død i 1881 til 1885. Arthur ble ikke selv valgt som president, men rykket opp fra visepresidentembetet etter bare seks måneder i den stillingen. Han jobbet som tolldirektør i New Yorks havn før han engasjerte seg i politikken.

Kart som viser resultatet av presidentvalget i USA i 1880. Blå stater stemte for demokraten Winfield S. Hancock, og røde for republikaneren James Garfield, som seiret med 214 valgmannstemmer, mot 155 for Hancock.

Han underskrev Chinese Exclusion Act den 6. mai 1882.[7]

Liv og virkeRediger

Bakgrunn, utdannelseRediger

 
Chester A. Arthur som advokat (1859)

Det ble fremkastet påstander om at Chester Arthur var født utenfor USA. Hadde dette vært riktig, kunne han i følge grunnloven slik den da ble forstått ikke blitt verken visepresident eller president; for dette krevde loven at man måtte være en natural born citizen. Det var en politisk motstander av Arthur, New York-advokaten Arthur P. Hinman, som hevdet at han i virkeligheten var født i Irland. Da han ikke ble trodd på dtte, lanserte Hinman Canada som Arthurs fødeland. Heller ikke dette ble tatt alvorlig i relevant utstrekning.

Chester Arthur var det femte av åtte barn til baptistpredikanten og den overbeviste abolisjonisten William Arthur (1796–1875) og hans hustru Malvina Stone (1802–1869). Han hadde seks søstre og en storebror. Faren fikk hyppig nye tjenester i delstatene New York og Vermont. Skolegangen fikk gutten i Greenwich i Washington County.[8] Familien flyttet frem til Arthurs 14. leveår i alt seks ganger, men trass i dette fikk han en god skolegang.

I 1844 flyttet familien til Schenectady i New York, og her forberedte Arthur seg på å begynne på college. Ett år etter begynte han på Union College, fder han gjorde det godt, med en avslutning som gav ham rett til å bli lærer. Han gjorde også det, men studerte juss ved siden av.

AdvokatRediger

I 1853 skiftet han yrke, og fikk skrankebevilling i 1854. Han utøvet yrket ved et advokatkontor ledet av Erastus D. Culver. Arthur fikk raskt et godt renomme. Han ble offentlig kjent som svarer i saken Lemmon v. New York, som dreide seg om negerslaver som var flyktet fra Sørstatene. Han mente at disse måtte betraktes som fri menn i New York, og han fikk retten med seg, i strid med Fugitive Slave Law av 1850. I 1860 bekreftet New York Supreme Court dommen. Arthur kom ved denne saken i kontakt med abolisjonismebevegelsen og med Det republikanske parti.[8]

Fra1857 virket Arthur som advokat for Second Brigade av New York State Militia. I 1859 ble han forlovet med Ellen Lewis Herndon, datter av en marinehelt fra Virginia. De fikk tre barn. Ellen Arthur døde i 1880 av lungebetennelse, før mannen var blitt president.

PolitikkRediger

I 1860 begynte Arthur i politikken. Han støttet Edwin D. Morgans gjenvalg som guvernør av New York. Ved borgerkrigens utbrudd meldte han seg til tjeneste. Han fikk godt ry også i hæren, der han var ansvarlig for utdannelse av 120.000 soldater.

Etter borgerkrigen gikk Arthur tilbake til advokatkontoret som han nå ledet sammen med Henry C. Gardiner. Kontoret gikk godt og kunne ekspandere. Arthur fikk innpass i byens bedre kretser. I 1868 ustøttet han Ulysses S. Grants presidentvalgkamp; han ble formann for New York State Committees eksekutivkomite. Derfor ble han i 1871 tilbudt stillingen som tollsjef for New Yorks havn, som var høyt skattet og lønnet. Han ble i denne stillingen til 1878.

PresidentRediger

 
Chester A. Arthur avlegger presidenteden
 
Chester A. Arthurs offisielle portrett i Det hvite hus.

I gjennomførte partiene sine nominasjonsprosesser forut for det tilstundende presidentvalg. Republikanerne bestemte seg for James A. Garfield som ville videreføre reformarbeidet med regjeringsstrukturen, særlig med henblikk på skatt og toll. For å dempe spenninger i partiet ble den tidligere tolloppkreveren Arthur nominert til visepresident.

Garfield ble valgt, men den 19. september 1881 døde han som følge av et mordanslag. Da ble Arthur tatt i ed som president i sitt private hjem på Manhattan. To dager etter ble dette gjentatt i Washington, D.C.. Han ble for sin upåklagelige fremtoning snart gitt tilnavnene First Gentleman of the Land, Gentleman President og Prince Arthur. Politisk omgjorde han hele regjeringskabinettet, med unntak av at beholdt som krigsminister Robert Todd Lincoln, en sønn av Abraham Lincoln. Han innledet reformer av embedsverket for å bekjempe korrupsjon, og dette skaffet ham motstandere i New York. Der var de overrasket over at han gikk så sterkt ut. Dessuten moderniserte han marinen med nye skip, og la dermed grunnen til seier i den senere spansk-amerikanske krig. Presidenten undertegnet Chinese Exclusion Act den 6. mai 1882. Med den kunne USA hindre innvandringen fra Kina, og først trodde man det skulle gjelde i ti år. LMen loven stod, hent til den ble erstattet av Magnuson Act den 17. desember 1943.

Arthur led under nyrebesvær som han lenge klarte å holde skjult. Han stilte opp til nominasjon for nyvalg, men sykdommen gjorde at han ikke drev noen aktiv kampanje for seg selv. Partiet nominerte da etter flere avstemninger hans tidligere utenriksminister James G. Blaine som fikk noen få stemmer mer enn den sittende presidenten. Men ved selve presidentvalget den 4. november 1884 valgte folket demokraten Grover Cleveland. Han avløste Arthur den 4. mars 1885 i presidentembedet.

Chester A. Arthur døde av sine lidelser den 18. november 1886, uten å ha kommet til hektene.

Arthur County i Nebraska er oppkalt etter ham. Det er et av de counties i USA med færrest innbyggere.

ReferanserRediger

  1. ^ a b Roglo, p=chester;n=arthur, Chester Arthur
  2. ^ a b GeneaStar, Chester Allen Arthur, arthurc
  3. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Chester Alan Arthur, arthur-chester-alan
  4. ^ The Peerage, 9. okt. 2017, Chester Alan Arthur, p32334.htm#i323334
  5. ^ Autorités BnF, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb12034874s
  6. ^ p32334.htm#i323334, 7. aug. 2020
  7. ^ «Chinese Exclusion Act (1882)». Harvard University Library. Besøkt 10. mars 2012. 
  8. ^ a b Justus Doenecke: Life Before the Presidency. Miller Center of Public Affairs, University of Virginia, lest 13. juli 2017

Eksterne lenkerRediger


Forgjenger:
 James Garfield 
Amerikas forente staters president
Etterfølger:
 Grover Cleveland 
Forgjenger:
 William A. Wheeler 
Amerikas forente staters visepresident
Etterfølger:
 Thomas A. Hendricks