Georg I av Hellas
Georg I av Hellas, (født 24. desember 1845 i København, død 5. marsjul./ 18. mars 1913greg. ved attentat i Saloniki) var konge av Hellas i femti år 1863–1913. Han var medlem av huset Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg.
.svg)
Slekt
redigerHan ble født som prins Vilhelm av Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg og var nest eldste sønn av daværende prins Christian av Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg (senere Christian IX av Danmark) og Louise av Hessen-Kassel. Han var broren til blant andre Alexandra av Storbritannia; gift med Edvard VII av England og Dagmar av Danmark; gift med Alexander III av Russland.[1]
I 1853 ble faren utpekt til tronfølger i Danmark.[1] Årsaken til dette var at den gamle linjen av Oldenburg-konger var i ferd med å dø ut, og at Louise av Hessen-Kassel var en av de nærmeste slektningene til den siste Oldenburg-kongen. De andre arvingene, medlemmer av huset Hessen, avstod til fordel for Louise av Hessen-Kassel og hennes mann. Huset Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg var etterkommere i mannslinje av hertug Hans, en yngre sønn av Christian III av Danmark og Norge, men hadde vært fraværende fra tronen siden 1500-tallet, og i stedet regjert som hertuger over en rekke ikke-suverene hertugdømmer i Schleswig-Holstein.
Konge av Hellas
redigerVed en sammenkomst i London mellom stormakterne Storbritannia, Russland og Frankrike ble han som syttenåring valgt til Hellas' konge etter britisk ønske, og England avsto til gjengjeld De joniske øyer til Hellas. Med en konge fra det nøytrale Danmark på tronen håpet man på ro i Hellas, som på den tiden var et urolig hjørne av Europa. Tre måneder etter at han hadde blitt valgt til konge, ble han innsatt på den greske tronen 30. mars 1863. Han tok kongenavnet navnet Georgios og lærte seg raskt gresk.
Selv om den nye kongen fra begynnelsen av ble møtt med skepsis fra grekerne, ble han etterhvert godt likt. Han styrte Hellas med større fremgang enn sin forgjenger, kong Otto. Utenrikspolitkken ble styrt i forståelse med stormaktene England og Russland. Han bremset nasjonalistene som ønsket krig mot tyrkerne, en stor del av nåværende Hellas hørte til Det osmanske riket. Han styrket det greske herredømmet over Thessalia og Epiros. Men han måtte erklære krig mot Tyrkia da Kreta gjorde opprør i 1896, og i 1897 erobret de Kreta. Hans tilbakeholdne utenrikspolitikk vakte en del misnøye i offiserkretser, og da han ikke ville innlemme Kreta i Hellas under den tyrkiske revolusjonen i 1908 ble han nødt til å godta, etter en offiserrevolt, kreteren Venizelos som utenriksminister. I oktober 1912 erklærte Hellas krig mot Det osmanske riket og året etter, i 1913, ble kongen drept av en beruset anarkist, læreren; Aleksander Schinas på åpen gate i Thessaloniki. Hans sønn Konstantin ble Hellas' nye konge
Han åpnet de første, i moderne tid, olympiske leker som ble holdt i Athen i 1896.
Kong Georg ble 6. oktober 1906 utnevnt til storkors av St. Olavs Orden.
Ekteskap
redigerDa han var på besøk hos sin søster Dagmar i Russland traff han Olga Konstantinova, som var søskenbarn til tsar Alexander II av Russland. De giftet seg i 27. oktober 1867, og fikk åtte barn. Georg snakket som regel tysk med Olga, men engelsk med barna som hadde engelske barnepassere.
Barn
rediger- Konstantin (21. juli 1868-11. januar 1923), konge av Hellas
- Georgios (født 1. februar 1869 død 25. november 1957), høykommissær for Kreta
- Alexandra (18. august 1870-12. september 1891), storhertuginne av Russland
- Nikolaos (9. januar 1872-8. februar 1938)
- Maria (20. februar 1876-14. desember 1940), storhertuginne av Russland
- Olga (26. mars 1880-21. oktober 1880), levde bare fem måneder
- Andreas (20. januar 1882-3. desember 1944)
- Christophoros (29. juli 1888-21. januar 1940)
Referanser
rediger- ^ a b Van der Kiste, John (1994). Kings of the Hellenes. Sutton Publishing. ISBN 0-7509-2147-1., s. 6