Gemma Galgani

Maria Gemma Umberta Pia Galgani (født 12. mars 1878 i Camigliano i provinsen Caserta i Toscana, død 11. april 1903 i Lucca) er en italiensk helgen anerkjent av Den katolske kirke.

Gemma Galgani
Italiensk mystiker
Galg gem.jpg
Født12. mars 1878
Camigliano i provinsen Caserta, Italia
Død11. april 1903
Lucca i Toscana
Beskjeftigelse NonneRediger på Wikidata
Nasjonalitet Kongedømmet ItaliaRediger på Wikidata
Saligkåret14. mai 1933
Helligkåret2. mai 1940
Anerkjent avDen katolske kirke
Festdag11. april
Se ogsåEkstern biografi
VernehelgenStudenter, farmasister, tuberkulosepasienter, kjærlighet, håp
I kunstenUng kvinne i bønn, ofte med sårmerker eller med et symbol av hjerte og kors på brystet

Hun ble saligkåret 14. mai 1933 av pave Pius XI og helligkåret 2. mai 1940 av pave Pius XII.

Hun var en kristen mystiker og stigmatiker. Hun døde bare 25 år gammel av tuberkulose og ble helligkåret primært på grunn av sin livsførsel og religiøse hengivenhet.

Moren døde da Galgani var åtte år. Hennes far sendte henne til Sankt Zita-søstrenes kostskole, som hun beskrev som et «paradis», men måtte slutte før eksamen pga dårlig helse. Hun var 19 år da hennes far døde. Hun måtte da ta seg av sine syv yngre søsken. Da de var gamle nok til å klare seg selv, bodde Gagliani en stund hos en gift tante. To menn fridde til henne, men hun avslo ut fra sitt ønske om tilbaketrekning og ro.[1]

Hun fikk hjernehinnebetennelse da hun var 20, men denne forsvant. Ved Jesu hjertefest 8. juni 1899, falt hun plutselig i ekstase. Med hennes egne ord: «I samme øyeblikk kom Jesus til syne med sine sår åpne; men i stedet for blod, skjøt det ut flammer av ild fra sårene.»[2]

Resten av uken var de lukket og synlige som hvite arr på huden. Etter februar 1901 opplevde hun Jesu tornekroning (19. juli 1900), pisking (1. mars 1901) og blodsvette i Getsemane. Hun prøvde i ydmykhet å holde sine stigmata hemmelig gjennom å ha på seg svarte hansker og en nonnelignende kjole.

I denne perioden hevdet hun å se sin skytsengel daglig, og hun sendte ham angivelig ofte ut i ærend, vanligvis med beskjeder til hennes skriftefar i Roma.[3] Angivelig mottok hun også besøk av Jesus og jomfru Maria, og djevelen viste seg og prøvde å lokke henne til å spytte på korset og bryte en rosenkrans.[4]

Merkene på Galgani ble sagt alltid å stemme overens med det krusifikset hun mediterte over.[5]

Som ofte med disse fenomenene, var kirkens representanter skeptiske, og i 1901 forbød hennes skriftefar henne å akseptere sårmerkene: Etter intense bønner opphørte fenomenet. Men de hvite arrene var synlige helt til hennes død.[6]

Langfredag 1903 lå hun med utstrakte armer i en forlenget ekstase, «naglet med Jesus til korset», sa hun. Neste dagen fikk hun den siste olje og døde.[7]

ReferanserRediger