Wikipedia

Gamla

Gamla (hebraisk: גמלא, Gamla eller Gamala) var jødisk oldtidsby på Golanhøydene. Den var bosatt siden tidlig bronsealder. Det er antatt at den ble opprettet som en festning for Selevkideriket under de syriske krigene.[1] Stedet ble beleiret av romerne under den store oppstanden på 100-tallet e.Kr. og Gamla har siden blitt et symbol på jødisk motstand og heltemot for den moderne staten Israel. Det er også et betydningsfullt historisk og arkeologisk sted.[2] Det er i dag innenfor Gamla naturreservat og er en fremtredende turistattraksjon.

Utsyn over ruinene av festningen på Gamle. Navnet betyr kamelpukkel, hvilket henspiller på stedets form.

Historie rediger

 
En del av den gamle steinbelagte vegen til Gamla.
 
Den arkeologiske leiren ved Gamle i 1975.

Liggende på den sørlige delen av Golanhøyden, med utsyn utover Genesaretsjøen, ble Gamla bygd på en bratt høyde formet som pukkelen på en kamel, noe som også har gitt stedet dets navn da Gamla betyr kamel på arameisk. Byen synes å ha vært opprettet som festning for Selevkideriket under de syriske krigene på 200-tallet f.Kr.[1] og som senere ble en sivil bosetning. Jødene bosatte seg her fra siste fjerdedel av 100-tallet f.Kr. og det ble en del av den jødiske hasmoneiske stat under kong Alexander Jannaios en gang rundt 81 f.Kr.[3]

Flavius Josefus, kommandant av Galilea under det jødiske opprøret mot Roma, befestet Gamla i 66 e.Kr. som hans fremste festning på Golanhøyden.[4] Josefus har gitt en meget detaljert topografisk beskrivelse av byen og de bratte kløftene og ravinene som utelukket noe behov for å bygge en mur rundt det. Kun langs den nordlige delen, ved byens østlige del, var det bygd en mur som var 350 meter lang. Den ble konstruert ved å blokkere åpningene mellom husene og rive ned enkelte hus som lå i vegen for muren.[5][6]

Gamla var i begynnelsen lojale til romerne, men gjorde opprør under innflytelsen fra jødiske flyktninger som kom fra andre steder.[2] Den var en av kun fem byer i Galilea og Golan som sto imot keiser Vespasians legioner, noe som reflekterer samarbeid mellom den lokale befolkningen og opprørerne.[7] På den tiden da opprøret brøt ut, preget byen sine egne mynter, antagelig mer som et middel for propaganda enn som en valuta. Med inskripsjonen «For forløsning av H[ellige] Jerusalem» i en blanding av klassisk hebraisk (eller bibelhebraisk) og arameisk, kun seks av disse myntene har blitt funnet.[2]

Josefus har også gitt en meget detaljert beskrivelse av den romerske beleiringen og erobringen av Gamla i 67 e.Kr. ved sammenslutninger legionene X Fretensis, XV Apollinaris og V Macedonica.[8] Romerne forsøkte først å ta byen ved en beleiringsbukk, men ble slått tilbake av forsvarerne. Kun i et andre forsøk greide romerne å slå inn murene ved tre forskjellige steder og invaderte byen. De forfulgte de jødiske forsvarerne i nærkamp opp den bratte høyden. Ved å kjempe i trange gatene fra en dårligere posisjon, forsøkte romerne å forsvare seg selv fra takene. Disse kom etter hvert til å rase sammen under den tunge vekten av soldatene og mange av dem ble drept.[5] Romerne ble tvunget til å trekke seg tilbake. Romerne angrep byen på nytt noen få dager senere og til slutt brøt ned den jødiske motstanden og fullførte erobringen av Gamla.[9]

I henhold til Josefus ble rundt 4 000 av innbyggerne drept mens rundt 5 000, som forsøkte å unnslippe nedover den bratte nordlige fallet, enten trampet til døde, falt i døden eller kanskje valgte å kaste seg selv ned en ravine.[8] Disse tallene synes å være overdrevet og antallet innbyggere ved opprørets begynnelse har blitt beregnet til mellom 3 000 og 4 000.[10] Forestillingen at disse innbyggerne begikk masseselvmord har også blitt betvilt da redegjørelsen synes å være framstilt som en analog til fortellingen om slutten på beleiringen av Masada, også fortalt av Josefus. Det gresk ordet som Josefus benytter antyder også en hastig, klossete flukt samtidig selvmord under de fleste omstendigheter er forbudt ved jødisk lov.

Utgravninger rediger

 
Menneskegjort brudd i muren som vitner om kamphandlingene.

Etter at byen ble ødelagt av romerne, ble den forlatt. Den ble gjenoppdaget og feilaktig identifisert i 1889 av Konrad Furrer med stedet «Tel ed-Dra'» ved utspringet til elven Rukkad.[2] Den ble først korrekt identifisert i 1968 av oppsynsmannen Itzhaki Gal etter at israelerne hadde tatt kontroll over Golanhøyden under seksdagerskrigen.[11] Stedet ble undersøkt og utgravd ved Shemaryahu Gutmann og Danny Sion på vegne av det israelske departementet for oldsaker i tiden mellom 1978 og 2000. Utgravningene har undersøkt kun omtrent 5 prosent av stedet, men avdekket en typisk jødisk urban rituell bad, herodiske lamper, kopper av kalkstein, og tusenvis av mynter fra tiden under det hasmoneiske dynasti.[2]

Utgravningene har også avslørt omfattende bevis for slaget og kamphandlingene som skjedde ved stedet. Rundt 100 katapultbolter har blitt avdekket, foruten også 1600 pilhoder og 2000 ballistisk steiner gjort fra lokal basalt. Dette er av en mengde som overgår alt som ellers er funnet i det tidligere Romerriket.[2] Det meste var innsamlet langs og i nærheten av muren, noe som plasserer den tunge krigføringen i dette området og den romerske beleiringskraften nordøst for byen. Ved siden av stor konsentrasjon av steiner, har arkeologene identifisert en menneskegjort brudd i muren, antagelig gjort ved en rambukk.[2][5]

 
En mynt funnet ved Gamla
 
Levningene av et mikvé, jødisk sted for rituelt bad.

Rundt 200 fortidsgjenstander som har blitt avdekket er blitt identifisert som tilhørende utstyret til den romerske hæren. Disse omfatter deler av romersk lorica segmentata, en offisers hjelmvisir og kinnbeskyttelse, bronsedekke av en annen type rustning foruten romerske identifiseringsmerker.[2][5] En romersk beleiringskrok, bruk både for å stikke inn og feste seg til muren, ble avdekket i det stedet hvor muren var brutt igjennom.[2]

Kun et menneskelig kjevebein har blitt identifisert under utgravningene, noe som fremmer spørsmål om fraværet av menneskelige levninger til tross for utstrakte bevis på krig. Et forsøksvis svar er diskutert av arkeolog Danny Syon som foreslår at de døde ble gravlagt i en massegrav i nærheten, skjønt denne er ennå ikke funnet. En slik massegrav har blitt funnet ved Yodfat i nedre Galilea som hadde lidd samme skjebne i hendene på Vespasians nådeløse krigsmaskin.[2]

Hva som er blitt funnet fra utgravningene ved Gamla er stilt ut på Golans arkeologiske museum, inkludert pilspisser, ballistiske steiner, keramiske oljelamper og mynter preget i byen i tiden før (og kanskje under) beleiringen. En skalamodell av festningen og en film er benyttet for å beskrive erobringen og ødeleggelsen av den jødiske byen og alle dens innbyggere.

Synagoge rediger

 
Synagogen i Gamla.

Levningene av en av de tidligste synagoger er lokalisert på innsiden av bymurene. Den ble bygget av forseggjort stein med sideskip støttet av søyler. Det måler 22 ganger 17 meter. Dens hovedhall var omgitt av en dorisk søylerad, dens hjørnesøyler var hjerteformet, og man ankom stedet ved to tvillingdører i sørvest.[6] Et rituelt bad er blitt avdekket ved siden av.[10]

Ved Gamlas siste tid før ødeleggelsen synes det som om synagogen ble omgjort til et oppholdssted for fortvilte flyktninger, hvilket er bevitnet av et antall primitive ildsteder og et stort antall kokekar og oppbevaringskrukker funnet langs dens nordmur. Da synagogen lå rett ved bymuren har det blitt samlet sammen 157 ballistiske steiner fra synagogens hall alene, og 120 pilspisser som er blitt funnet i dens umiddelbare nærhet.[2] Det er antatt at synagogen er datert til slutten av 100-tallet f.Kr. og er således en av de eldste synagoger i verden.[10][12]

Dagens Gamla rediger

Dagens Gamla er et arkeologisk sted innenfor en naturpark. Det er også hjem til en stor populasjon av redebyggende gåsegribber. Naturreservatet inneholder også rundt 700 neolittiske storsteinsgraver,[13] flere av disse kan bli sett fra vegen til Gamla.

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ a b Berlin and Overman (2002), s. 152
  2. ^ a b c d e f g h i j k Syon, Danny: "Gamla - The Archaeological Evidence of the Revolt at Gamla". Israel Antiquities Authority.
  3. ^ Josefus: Ioudaike archaiologia («Jødisk forhistorie») 13, 394.
  4. ^ Josefus: Peri tou Ioudaikou polemou («Den jødiske krig») 2, 574.
  5. ^ a b c d Aviam, Mordechai (2007): «The Archaeological Illumination of Josephus' Narrative of the Battles at Yodefat and Gamla» i: Zuleika Rodgers: Making history: Josephus and historical method. Brill. ISBN 90-04-15008-0. s. 372–384.
  6. ^ a b Rocca (2008), s. 40
  7. ^ Rocca (2008), s. 43
  8. ^ a b Josefus: Peri tou Ioudaikou polemou («Den jødiske krig») 4, 1-83.
  9. ^ Rocca (2008), s. 49
  10. ^ a b c Weiss, Zeev: «Jewish Galilee in the First Century C.E.: An Archaeological View» i: Schwartz, Daniel R. (på hebraisk): Flavius Josephus, Vita: Introduction, Hebrew Translation, and Commentary, Jerusalem: Yad Ben-Zvi Press, s. 15-60
  11. ^ Ashkenazi, Eli (17. juni 2008): «What are the mysterious stones emerging from Kinneret waters?». Haaretz.
  12. ^ Binder, Donald D.: "Ancient Synagogues - Gamla"
  13. ^ Bronze Age Trilithon Dolmens, Gamla (med foto)

Litteratur rediger

Eksterne lenker rediger


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Gamla&oldid=23838019»