Wikipedia

Lorica segmentata

Lorica segmentata er en rustning som ble utviklet i Romerriket og besto av en serie bånd eller lameller av jern rundt kroppen og over skulderne, holdt sammen av lærremmer på innsiden. Rustningtypen har et svært distinkt utseende som skiller den fra tydelig fra andre rustningtyper, og er et av de mest typiske kjennetegnene på de romerske legionene. Det er flere arkeologiske funn av rustningstypen, og den ser ut til å ha vært i bruk fra første til tredje århundre etter vår tidsregning. Det latinske navnet betyr «segmentert rustning», men ble innført i renessansen og er ikke det originale romerske navnet på rustningtypen.[1]

Reenactment av romerske legionærer med lorica segmentata

Arkeologiske funn og samtidige avbildninger rediger

 
Artillerist med lorica segmentata fra Trajansøylen

Lorica segmentata har vært kjent helt siden romertiden takket være avbildningene på Trajansøylen, som viser romerske soldater under de dakiske krigene. Avbildingen på søylen er imidlertid stilisert, og det faktiske utseendet og konstruksjonen på rustningene ble ikke kjent før funnene av flere lorica segmentatae under utgravinger ved Corbridge langs Hadrians mur i 1969 tillot realistiske rekonstruksjoner.[2] Rekonstruksjoner fra før denne tiden mangler de hengslede skulderbåndene og er ofte framstilt av lær, selv om alle originale rustninger som er funnet er av jern med spenner og beslag i messing eller bronse.[3] Senere har det også blitt gjort funn av senere variant i Newstead i Scotland. Det er også funnet deler av lorica segmentata i Kalkrise i Tyskland, der slaget ved Teutoburgerskogen sto i år 9.[4] Smådeler, særlig hengsler og hekter, ble ofte ødelagt og måtte byttes ut, slik at de er vanlige funn fra mange steder i Romerriket, fra Skottland til Israel.[1]

Konstruksjon rediger

 
Lamellene i rustningen er holdt sammen med lærreimer.

Selve rustningen består av en serie halvsirkelformede bånd eller lameller av jern som er naglet til lærremmer på innsiden. Lamellene er rundt en millimeter tykke og overlapper. I enden på hver av lamellene rundt kroppen er det en øyekrok som festes til en tilsvarende øyekrok på en lamell på den andre siden av kroppen med en lærreim eller hyssingstump. Lamellene møtes i ryggen og foran på magen/brystet. I tillegg er det halvsirkelformede lameller over skuldrene som festes spennes fast med spenner til kroppslamellene.[3]

Ved å åpne og lukke lamellene foran på brystet kan rustningen taes av og på som en jakke slik at en legionær kunne ta på og av rustningen selv. Fordi rustningene strammes når de knytes sammen, er den lett å tilpasse og sitter godt til kroppen. Hele rustningen er lettere enn en tilsvarende ringbrynje, skjønt den er noe stivere. Lamellene sklir mot hverandre, og skjønt rustningen ikke er like fleksibel som en ringbrynje, er den mindre stiv enn skjellrustning (lorica squamata) og romerske brystplater (muscula).[5]

Segmentata-rustningene utviklet seg over tid. De første rustningene var muligens lukket med spenner og tamp foran, og systemet med snøring kan ha blitt innført senere. De tidlige modellene hadde overdelen festet til bolen med hengslede spenner og tamper liggende over bryststykket. Spennene og hengslene var et svakt punkt i konstruksjonen, og ødelagte spenner er vanlige funn fra romerske millitærleire.[2] Senere varianter hadde i stedte kroker som var festet i metallforsterkede hull. De yngste rustningene var laget av færre plater, og både halvdelene av bolen og overdelene var festet til hverandre med D-formede bøyler som gikk gjennom slisser på motstykket og holdt sammen med en splint eller plugg. Dette gav en stivere, men sikrere mog mer slitesterk rustning.[6]

Bruk i den romerske hæren rediger

 
Soldat med lorica segmentata, detalj fra Konstantinbuen, bygget i 315

Det er usikkert når lorica segmentata ble innført i den romerske hæren. Typen finnes ikke på avbildninger fra den romerske republikken. De kan ha blitt innført i opprustningen etter slaget ved Teutoburgerskogen, og de var i alle fall svært vanlige under den romerske invasjonen av Storbritannia under keiser Claudius i år 43.[7] De eldste rustningene vi kjenner, slik som dem fra Corbridge besto av forholdsvis mange deler, mens senere Newstead-type rustninger hadde større og færre lameller. På Trajenersøylen er alle legionærer utstyrt med lorica segmentata, mens auxilia bærer ring- eller skjellrustning.[8]

Funn av messingdeler av rustningen fra utgravinger en militærleir ved Newport i Wales viser at de fortsatt var i bruk på midten av 200-tallet.[9] Den siste kjente avbildningen av lorica segmentata er på Konstantinbuen, bygget i 315. Imidlertid er det usikkert hvorvidt dette representerer samtidig romersk utrustning eller om bildet er en allegorisk henvisning til Trajansøylen.[2]

Referanser rediger

  1. ^ a b Bishop, M.C.; Coulson, J.C.N (16. februar 2009). «Roman Military Equipment from the Punic Wars to the Fall of Rome». The Classical Review. 44 (01): 137–138. doi:10.1017/S0009840X00290938. 
  2. ^ a b c Bishop, M.C. (2002). A handbook of articulated Roman plate armour (1. publ. utg.). Duns, Berwickshire: Armatura Press. s. 4. ISBN 0953984842. Besøkt 1. oktober 2015. 
  3. ^ a b Robinson, H. Russell (1975). The armour of imperial Rome. London: Arms and Armour Press. s. 117. ISBN 0853682194. 
  4. ^ Franzius, G. (1995). «Die römischen Funde aus Kalkriese 1987-95 und ihre Bedeutung für die Interpretation und Datierung militärischer Fundplätze der augusteischen Zeit im nordwesteuropäischen Raum». Journal of Roman Military Equipment Study. 6. Arkivert fra originalen 18. februar 2005. Besøkt 1. oktober 2015. 
  5. ^ Tarassuk, edited by Leonid; Blair, Claude (1986). The complete encyclopedia of arms & weapons : the most comprehensive reference work ever published on arms and armor. [New York]: Bonanza Books. s. 312. ISBN 0517487764. 
  6. ^ Bishop, M.C. (1999). «The Newstead 'lorica segmentata'». Journal of Roman Military Equipment Studies. 10: 27-43. Besøkt 14. august 2016. 
  7. ^ Embleton, text by Michael Simkins ; colour plates by Ronald (1984). The Roman army from Caesar to Trajan (Rev. ed. utg.). London: Osprey Pub. s. 16. ISBN 0850455286. 
  8. ^ L. Rossi Trajan's Column and the Dacian Wars (Thames & Hudson 1971), side 102
  9. ^ Evans, D.R.; Metcalf, V.M. (1992). Roman Gates Caerleon : the "Roman Gates" site in the fortress of the Second Augustan Legion at Caerleon, Gwent ; the excavations of the Roman buildings and evidence for early Medieval activity. Oxford: Oxbow Books. s. 116-119. ISBN 9780946897360. 

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Lorica_segmentata&oldid=23453546»