Fructidorkuppet

Fructidorkuppet var et statskupp, gjennomført i Frankrike 18 fructidor år V (4. september 1797).

På oppdrag av kupplederne stormet general Pierre Augereau Tuileriene for å arrestere Charles Pichegru og andre som ble anklaget for å planlegge en kontrarevolusjon.

Bakgrunn

Siden Frankrike etter skrekkveldets fall hadde fått en ny forfatning, som la makten hos den lovstiftende forsamling, fryktet man innen direktoriet at folkestemningen skulle kreve en sterkere reaksjon mot revolusjonen enn de selve hadde til hensikt. For å hindre slike stemninger å gjøre seg gjeldende fastslo konventet at da valg til den lovstiftende forsamling, Femhundrerådet, for første gang skulle finne sted, måtte minst 2/3 av medlemmene utses blant slike som hadde tilhørt konventet. En følge av dette ble at det lovstiftende organ etter valgene år IV (1796) kom til å ligne mye på konventet. De nyvalgte medlemmene ble imidlertid ofte ansett for å være rojalister.

Valgene år V, som til en tredjedel nyrekrutterte det lovstiftende organ, øket ytterligere de rojalistiske og katolske elementer, slik at de dominerte. Utgangen av flere valg og gjennomføringer var lover der klubbene ble forbudt, nasjonalgardet omorganisert, og unntakslovene mot de edsvegrende prestene tilbakekalt, viste at det lovstiftende organ beveget seg mot en mer tradisjonell politikk. Mot direktoriet, som representerte de gamle makthavarne, ble det rettet en sterk opposisjon og dets tre ledere Louis-Marie de La Révellière-Lépeaux, Paul Barras og Jean François Reubell, ble den 17. fructidor tiltalt for statsforbytelser.

Den 18. fructidor

Disse tre ledere uteslengte da den 18. fructidor fra sine forhandlinger kollegene Lazare Carnot og François de Barthélemy, som sympatiserte med det lovstiftende organ.

De lot militære besette representasjonens samlingslokaler. På oppdrag av kupplederne stormet general Pierre Augereau Tuileriene for å arrestere Charles Pichegru og andre som ble anklaget for å planlegge en kontrarevolusjon. Kupplederne samlet så minoriteten innen representasjonen til særskilt overlegning og delgav dem oppdagelsen av en angivelig rojalistisk konspirasjon.

Dette rensede lovstiftende organ antok samme år 18.-21. fructidor et antall lover som kasserte valg, dømte flere medlemmer av det lovstiftende organ til deportasjon, godkjente direktoriets tiltak og opphevet de tidligere gjennomførte lovene.

Konsekvenser

Skjønt Direktoratet så kunne presentere seg som republikkens frelser, gjorde den det til skade for lovligheten. Men fremfor alt blehæren, som inntil da bare hadde vært en agent for gjennomføring av avgjørelsene til den utøvende makt, en aktør som kunne påta seg rollen som dommer og avgjøre nasjonens skjebne.

Litteratur

• Carlquist, Gunnar, red. (1932). Svensk uppslagsbok. Bd 10. Malmö: Svensk Uppslagsbok AB. s. 434-35.