Louis Marie de La Revellière-Lépeaux

fransk politiker

Louis Marie de La Revellière-Lépeaux (født 24. august 1753 i Montaigu i Vendée, død 24. mars 1824 i Paris) var en fransk politiker under den franske revolusjon, og leder av teofilantropene.

Louis Marie de La Revellière-Lépeaux
Louis-Marie de La Révellière-Lépeaux par Gérard.jpg
Født24. aug. 1753[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Montaigu[5]Rediger på Wikidata
Død27. mars 1824[5]Rediger på Wikidata (70 år)
Paris[5]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse PolitikerRediger på Wikidata
Embete Parlamentsmedlem i Frankrike, medlem av Conseil des Cinq-Cents,[6] Directeur (1. november 1795– 18. juni 1799)
Parti JakobinerklubbenRediger på Wikidata
Nasjonalitet FrankrikeRediger på Wikidata
Gravlagt Père Lachaise[7]Rediger på Wikidata
Medlem av Femhundrerådet, Académie des inscriptions et belles-lettresRediger på Wikidata

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Louis-Marie de La Révellière-Lépeaux var sønn av en velstående notar. Under barndommen ble han oppdrtatt av en prest, som tuktet han brutalt. Det var ren mishandling, og La Révellière-Lépeaux fikk fra ham pukkelrygg og dessuten et livslangt fiendskap mot den katolske kirke. Han studerte senere rettsvitenskap, men praktiserte aldri som advokat.

Den franske revolusjonRediger

Tredjestanden i provinsen Anjou valgte våren 1789 La Révellière-Lépeaux til representant til États généraux. I 1791 ble han med ed opptatt i Høyesterett, og oble med i ledelsen av forvaltningen av departementet Mayenne; derfra ble han i september 1792 deputert til Nasjonalkonventet. Han sluttet seg til girondistene og gikk inn for at Frankrike utyvidet sitt territorium ved anneksjoner.

Selv om La Révellière-Lépeaux stemte for henrettelse av kong Ludvig XVI, var han ikke generelt enig i alt som de mest revolusjonære politikerne mente. Han var et av medlemmene av komiteen for offentlig sikkerhet. Hans navn sto øverst på listen over styremedlemmer som ble valgt ut til denne komiteen.

Av hans kollegaer var han i aller sterkest allianse med Jean-François Reubell, Jean Nicolas Paul François Barras og i mindre grad med enkelte andre politikere. Men en rekke andre politikere var gjenstand for hans udødelige hat.

Revellière-Lépeaux var innsatt som en moderat president av det utøvende organ mellom 29. juli 1796 og 1. november 1796.

Hans politikk var i stor grad preget av en bitter fiendskap mot den kristne religionen. Han ble lederen av de såkalte teofilantropene (av gresk theos, gud, filos, venn, og anthropos, menneske), det vil si Guds og menneskenes venner, et deistisk samfunn opprettet i 1796 i Paris i den hensikt å gi passende tilknytningspunkt for den tids gudstjenestlig-religiøse behov. Den førstr offentlige sammenkomsten fant sted den 15. januar 1797.

Han ble i 1799 tvunget til å forlate sine politiske verv. Han utgav sine memoarer som pensjonist på forskjellige steder i Frankrike og han kom for første gang tilbake til Paris, cirka ti år senere, men han tok ikke del i offentlige eller politiske anliggender.

ReferanserRediger

  1. ^ annuaire prosopographique: la France savante, oppført som RÉVELLIÈRE-LÉPEAUX Louis Marie La, CTHS person-ID 102764, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Departmental archives of Vendée, oppført som Louis-Marie de La Révellière-Lépeaux, Dictionnaire des Vendéens ID la-revelliere-lepeaux-louis-marie-de-25553, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Social Networks and Archival Context, oppført som Louis Marie de La Révellière-Lépeaux, SNAC Ark-ID w6t15f4p, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Sycomore, oppført som Louis, Marie La Révellière-Lépeaux, Sycomore-ID 11715, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c Autorités BnF, BNF-ID 12097693g, besøkt 27. juni 2020[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ fleire forfattarar (1907), Ivan Jefimovitsj Andrejevskij; Konstantin Arsenjev; Fedor Petrushevsky, redaktører. (på ru), Энциклопедический словарь, St. Petersburg: Brockhaus-Efron, Wikidata Q602358 
  7. ^ Le cimetière du Père-Lachaise, side(r) 217[Hentet fra Wikidata]

LitteraturRediger

  • Bernd Jeschonnek: Revolution in Frankreich 1789 bis 1799. Ein Lexikon; Akademie-Verlag Berlin 1989; ISBN 3-05-000801-6
  • Christina Schröer: Erben der Zeitenwende; GEO EPOCHE – Das Magazin für Geschichte, Heft Nr. 22, Verlag Gruner + Jahr AG & Co. KG, 2006
  • Walter Markov, Albert Soboul: 1789: Die Große Revolution der Franzosen; Urania-Verlag Leipzig Jena Berlin; 1. Auflage 1989; ISBN 3-332-00261-9
  • Katharina und Matthias Middell: François Noël Babeuf: Märtyrer der Gleichheit; Verlag Neues Leben; Berlin 1988; ISBN 3-355-00604-1