Skoliose

Skoliose er en sideveis skjevhet i ryggsøylen, som er så omfattende at det kan gi problemer for pasienten. Skoliose er en sjelden lidelse, kun 1 av 10 000 får skoliose som må behandles, mens inntil 5% kan ha lidelsen smertefritt i ung alder – 9 av 10 er jenter. Skjevheten oppstår ofte tidlig i tenårene, mens vekstspurten pågår. Hos noen pasienter vil skjevheten rette seg av seg selv, men hos andre kan skjevheten utvikle seg til en invalidiserende tilstand.

Skoliose
Røntgenbilde av skoliose.
Område(r)		Ortopedi
Ekstern informasjon
ICD-10-kode		M41.0, Q67.5, Q76.3
ICD-9-kode		737.3
ICPC-2		L85
DiseasesDB		26545
MeSH		D012600

Skjevheten må skilles fra kyfose som er en øket krumming i ryggsøylen slik at det dannes en kul langs ryggraden. I høyde med brystkassen er det normal thoracal kyfose. Det må også skilles fra lordose som er øket "svai" i ryggen. Det er normalt svai i korsryggen som kalles lumbal lordose.

Skjevheten kan gi overbelastninger i ryggmuskulaturen og kan gi muskelsmerter. Feilbelastninger på ryggvirvlene kan gi slitasjeforandringer og feil lengdevekst. Leger anbefaler også kvinner med alvorlig skoliose å vente med å bli gravide til de har tatt operasjon.

Det er forskjellig hvor alvorlig skoliosen er, etter hvor mye ryggraden bøyer seg. En skoliose på ti grader (som i vinkel), er så vidt regnet som skoliose, men hvis skoliosen er over 40 grader, regnes det som ganske alvorlig.

Før var det normalt å se etter skoliose ved skoleundersøkelser. En del gymnastikklærere var også trent til å se etter skoliose hos elevene. Skoliose er i de fleste tilfeller en smertefri lidelse og er vanskelig å oppdage før det er for sent. Det er mindre normalt med korsett og mer normalt med operasjon enn det det var før. Når en ungdom med skoliose bøyer seg framover og ryggsøylen bøyes er det ofte lett å se "gibbus" som innebærer at ribbena på den konvekse siden av skoliosen står høyere enn på andre siden av ryggsøylen.

Det er ikke kjent hva som er årsak til utvikling av skoliose. Men for de fleste er skoliose medfødt. I april 2007 er det funnet et gen, CHD7 som kan være årsak til idiopatisk skoliose. Forskjellig lengdevekst av bena, anisomeli, er ofte årsak til mindre skoliose, men siden bena ofte vokser i hver sine perioder, vil det korteste benet ta igjen det andre etter en tid og skjevheten i ryggen utlignes av seg selv.

Behandling

En skoliose som utvikler seg bør følges av en legespesialist i ortopedisk kirurgi. I tidlig fase kan opptrening med veiledning av fysioterapeut være nok. Dersom skjevheten er utviklet noe mer kan det være nødvendig med spesialtilpasset korsett som vil hjelpe til å holde ryggraden rett. Korsettbehandling er kun aktuelt om pasienten fortsatt har vekst igjen. Korsett reverserer som regel ikke skjevheten som allerede har utviklet seg, men forebygger videre utvikling. Det mest normale korsettet er et Boston-korsett. Boston-korsettet må brukes 23 timer i døgnet og er svært ubehagelig for pasienten. For barn og ungdommer er det ofte en for stor belastning å bli behandlet med et Boston-korsett. Et nytt korsett som er tatt i bruk på Haukeland universitetssykehus kalles Providence-korsett. Dette korsettet bruker man kun om natten, men Boston-korsettet har et mye større trykk. Det er ikke noe forskning som viser hvilket korsett som har best effekt. På Rikshospitalet og St. Olavs hospital praktiseres stadig vekk bruk av Boston-korsett.

Operasjon

Det er mange som behøver operasjon og antallet er stigende. Dette skyldes at det ikke lengre er regelmessige kontroller på skoler, noe som fører til at skoliosen blir oppdaget sent.