François de Barthélemy
François Marie de Barthélemy (født 20. oktober 1747 i Aubagne, død 3. april 1830 i Paris) var en fransk marki og politiker. Han var brorsønn til Jean-Jacques Barthélemy.
| François de Barthélemy | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 20. okt. 1747[1][2][3][4] Aubagne | ||
| Død | 3. apr. 1830[1][2][3][5] (82 år) Paris | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, diplomat |
||
| Embete | Pair de France (4. juni 1814– 3. april 1830), Président du Sénat conservateur (13. februar 1800– 27. februar 1801), Directeur (1815– 1830) | ||
| Søsken | Joseph Anicet Barthélemy, André Barthélemy de Courcay |
||
| Parti | Partiløs |
||
| Nasjonalitet | Frankrike |
||
| Gravlagt | Père Lachaise[6][7] |
||
| Utmerkelser | Storkors av Æreslegionen |
||
De Barthélemy hadde i tiden før revolusjonen flere diplomatiske oppdrag, blant annet i Sverige. Etter revolusjonen forble de Barthélemy i tjeneste, og førte som Frankrikes sendebud i Sveits de betydningsfulle fredsforhandlingene i Basel i 1795.[trenger referanse] Av den konservative majoriteten i representasjonen ble de Barthélemy innvalgt i direktoriet i 1797, men ble avsatt samme år etter 18. fructidor-kuppet og ble deportert.
Han klarte å rømme, ble hjemkalt av Napoleon I og benyttet i flere viktige verv og fungerte som ordførende i senatet, da dette i 1814 besluttet å avsette keiseren. Også under restaurasjonen gjorde han seg bemerket og hadde sete i pairenes kammer.[trenger referanse]
ReferanserRediger
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 6. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b annuaire prosopographique: la France savante, oppført som François de Barthelemy, CTHS person-ID 116222, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som François Barthélemy, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id barthelemy-francois, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ GeneaStar, oppført som François Barthelemy, GeneaStar person-ID barthelemyb[Hentet fra Wikidata]
- ^ Le cimetière du Père-Lachaise, side(r) 59[Hentet fra Wikidata]
- ^ François Marie Marchant de Beaumont, "Manuel et itinéraire du curieux dans le cimetière du Père la Chaise", 1828, side(r) 178[Hentet fra Wikidata]
LitteraturRediger
- Svensk uppslagsbok. Malmö 1939