Innen astronomi eller planetologi refererer frostlinje, også kjent som snølinje eller islinje til en bestemt avstand i soltåken fra den sentrale protosolen hvor det er tilstrekkelig kaldt til at hydrogenforbindelser som vann, ammoniakk og metan kondenserer til faste iskorn. Avhengig av tettet er temperaturen estimert til å være ca. 150 K. Frostlinjen i vårt solsystem er ca. 2,7 AE, nær midten av asteroidebeltet.

Den lavere temperaturen i tåken utenfor frostlinjen gjør at mange av de faste kornene er tilgjengelige for akkresjon til planetesimaler og til slutt planeter. Frostlinjen deler derfor de terrestriske planetene fra gasskjempene i solsystemet.[1] Gasskjemper har imidlertid blitt funnet på innsiden av frostlinjen rundt flere andre stjerner. De antas å ha blitt dannet på utsiden av linjen og senere forflyttet seg innover til sine nåværende posisjoner.

Referanser rediger

  1. ^ Kaufmann, William J. (1987). Discovering the Universe. W.H. Freeman and Company. s. 94. ISBN 0-7167-1784-0. 

Se også rediger