Frode Stordal
Frode Stordal (født 12. juni 1950) er en norsk meteorolog som er professor emeritus i meteorologi ved Institutt for geofag, Universitetet i Oslo (UiO). Fram til sommeren 2020 ledet Stordal flere store tverrfaglige satsinger, finansiert blant annet av Norges forskningsråd.
| Frode Stordal | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1950 | ||
| Beskjeftigelse | Universitetslærer | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Arbeidssted | Universitetet i Oslo | ||
| Fagfelt | Geovitenskap | ||
Bakgrunn og utdanning rediger
Stordal er født og oppvokst i Oslo. Stordal er cand.real. (1976) og dr. scient. (1983) i geofysikk fra Universitetet i Oslo. Stordal studerte realfag ved Institutt for Geofysikk, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo. I 1976 leverte Stordal inn hovedoppgaven med tittelen: «En teoretisk undersøkelse av den døgnlige variasjon i luftens kjemiske sammensetning nær bakken». Stordal startet karrieren som forsker ved Meteorologiske Institutt (1978-1980), men kom raskt tilbake til UiO som vitenskapelig assistent ved Institutt for Geofysikk. I 1983 avla Stordal doktorgraden med tittelen: “The stratospheric ozone layer: numerical model investigations of human influence”.
Etter avlagt doktorgrad, fra 1984 til 1985, var Stordal gjesteforsker ved National Center for Atmospheric Research (NCAR) i Boulder, Colerado, USA. Dette var og er fortsatt ett av de fremste forskningssentrene for atmosfære- og klimaforskning i verden. Stordal samarbeider fortsatt tett med forskere ved NCAR.
Fra 1985 til 1990 var Stordal tilbake som forsker ved Institutt for geofysikk, UiO. Fra 1990 til 2003 var Stordal Seniorforsker ved Norsk Institutt for Luftforskning (NILU). Det meste av denne perioden (1993-2003) hadde Stordal også bistilling som Professor II ved Institutt for geofysikk, UiO. I 2003 startet Stordal opp som Professor i meteorologi ved det nyopprettede Institutt for geofag, UiO. Institutt for geofag ble opprettet i 2003, ved en sammenslåing av tre tidligere institutter; Institutt for geofysikk, Geografisk institutt (kun naturgeografi) og Institutt for geologi. Stordal pensjonerte seg i juni 2020, men fortsetter arbeidet som Professor emeritus.
Forskning rediger
Stordal har ledet en rekke internasjonale forskningsprosjekter og bidratt til økt forståelse av klimasystemet. Særlig har Stordal i mange år levert anerkjente forskningsbidrag i forståelsen av ozonlaget. Under den til dels opphetede debatten på 1980-tallet om årsaken til bl.a. ozonhullet i Antarktis, leverte Stordal viktige forskningsbidrag som viste at utslipp av klorholdige stoffer var hovedårsaken. Disse utslippene ble redusert gjennom Montreal-avtalen fra 1987, og i 2001-2003 ledet Stordal et EU-prosjekt (SOGE) for å kvantifisere regionale utslipp av de ozonnedbrytende stoffene. I klimasammenheng arbeidet Stordal tidlig med å kvantifisere mer nøyaktig hvordan ulike drivhusgasser som karbondioksid og metan absorberer varmestråling fra jordoverflaten. I 1995 var Stordal med som en av forfatterne bak FNs Klimapanels (IPCC) andre rapport (IPCC, SAR).
Siden 2014 har Stordal fokusert mye på tverrfaglige utfordringer, og ledet flere store forskningsprosjekter om tilbakekoblinger og interaksjoner mellom vegetasjon, vann, jord og atmosfære. Stordal har også skrevet fagbøker og deltatt i en rekke samfunnsdebatter, blant annet om ozon[1], klimaendringer[2], skog[3] og bærekraft[4]. I 2019 vant Stordal, sammen med flere andre, Hjernekraftprisen som deles ut av Forskerforbundet. Stordal har også bidratt med utviklingen av flere utstillinger ved Naturhistorisk museum (NHM), blant annet utstillingen «Natur i endring» i 2020.
Bibliografi rediger
- Hov, Øystein; Stordal, Frode (1993). Luftforurensninger: sur nedbør, ozon, drivhuseffekt. Oslo: Universitetsforlaget.
Referanser rediger
- ^ Stordal, Frode; Hov, Øystein (1993). Luftforurensninger: sur nedbør, ozon, drivhuseffekt. Oslo: Universitetsforlaget.
- ^ Tallaksen, Lena; Lacasce, Joseph H.; Stordal, Frode; Etzelmüller, Bernd (15.01.2017). «Klimaendringer handler ikke om å tro, Hagen». Aftenposten.
- ^ Lieungh Eriksen, Eva; Bryn, Anders; Stordal, Frode; Bjerke, Jarle; Tonjer, Lea-Rebekka; Bright, Ryan (14.01.2020). «Norske fjell gror igjen i et varmere klima». Aftenposten.
- ^ Bryn, Anders; Hessen, Dag Olav; Stordal, Frode (11.05.2020). «Før det bikker over». Klassekampen. s. 18-19.