Frithjof Møinichen Plahte (født 8. februar 1836Lillehammer, død 17. juli 1899Høvik[1]) var kjøpmann og grunneier. Etter en karriere i tømmerbransjen, bosatte han seg i Bærum der han investerte i næringsliv og i flere gårder. Han sto bak etableringen av Høvik kirke, og bruken av Fleskum gård av en gruppe kunstmalere.

Frithjof M. Plahte
Frithjof Plahte malt av Eyolf Soot
Foto: Rune Aakvik / Oslo Museum
Født8. feb. 1836Rediger på Wikidata
Lillehammer
Død17. juli 1899Rediger på Wikidata (63 år)
Høvik
BeskjeftigelseForretningsdrivende Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge

Oppvekst og karriere rediger

På morssiden var han fetter av Erika Nissen, Ida Lie og Thomasine Lie, samt nevø av Erik Røring Møinichen. Thomasine giftet seg med en fetter på farssiden, Jonas Lie, og de fikk sønnen Michael Strøm Lie som var gift med Frithjofs datter.[2][3]

 
Høvik Kirke.

Frithjof Plahte bodde som trelasthandler i England i flere år,[4] og noen av hans barn ble født der. I 1876 kjøpte han gården Nordre Høvik i Bærum. Her moderniserte han jordbruket, og rundt 1890 flyttet han bygningene. Han ga tomt til Høvik kirke, og andre deler av eiendommen ble også skilt ut.[5] Han kjøpte gården Fleskum i 1885,[6] og investerte i lokalt næringsliv som Sandvikens Kalkfabrik og Teglverk og Brønøens Kalkfabrik, sistnevnte ble værende i familien på Brønnøya.[7] Han var også styremedlem i Nydalens Compagnie fra 1896 til sin død i juli 1899.[8][9]

Familie og samfunnsliv rediger

Ekteskapet med Annie Wade rediger

Fridtjof giftet seg med Margaret Ann "Annie" Wade. Sammen fikk de datteren Maggie Plahte (1863-1955). Annie døde rundt 1870. Fra 1882 til 1898 var Maggie gift med maleren Christian Skredsvig;. Seinere var hun gift med Michael Strøm Lie (en sønn av Frithjofs kusine Thomasine).[10]

Fleskum gård i norsk kunsthistorie rediger

Noen år etter giftemålet med Skredsvig overførte Frithjof Fleskum gård til Maggie som en gave. Det ble til et sosialt knutepunkt for malere, og det sosiale liv var særlig levende i 1886 og 1887. Flere malere bodde på gården i perioder. I norsk kunsthistorie er Fleskumsommeren blitt et begrep, etter at en gruppe av de mest fremtredende kunstnerne i landet tilbrakte sommeren 1886 på Fleskum gård. Oppholdet på Fleskum påvirket karrieren til Skredsvig direkte, som malte Seljefløiten[11]

Ekteskapet med Marie Birch rediger

Noen år etter at han mistet sin første kone, giftet Frithjof Plahte seg med Marie Birch (1852–1937). De fikk flere barn.

Den eneste overlevende datteren,[12] Mabel Anette (1877–1973), giftet seg Hans Barthold Andresen Butenschøn, som var en av sønnene til Hanna og Nils August Andresen Butenschøn og far til Hans Barthold Andresen Butenschøn, Jr.[13][14] Mabel Anette og Hans Barthold Andresen Butenschøn fik tre sønner; Herbert, Viktor og Erik Plahte. Herbert fikk sønnen Frithjof M. Plahte, Jr.[15]

Tuberkulosehjemmet Marie Plahtes Minde rediger

Frithjof og Maries datter Marie, oppkalt etter moren, døde 19 år gammel av tuberkulose i 1898. Året etter døde faren Frithjof. Enken Marie ga midler til opprettelsen av et tuberkulosehjem, Marie Plahtes Minde til minne om sin avdøde datter. Bygningen stod ferdig på Dønski i 1907 og eksisterer fortsatt som Marie Plahtes aldershjem.[16]

Sosietetsliv rediger

I Frithjof Plahtes dager førte familien et aktivt sosialt liv i Oslo-regionen. De deltok i ballene ved Bogstad Gård, Frogner Hovedgård og i den sosiale klubben Balselskabet Foreningen, der kong Oscar II av Norge og Sverige var involvert. Året etter Frithjof Plahte døde ble husstanden registrert i folketellingen med flere tjenere: Otto Haug som administrerte gården, tre hushjelper, en kokk, en kusk, tre mannlige gårdsarbeidere, en budeie, en sveiser og en barnepleier, i tillegg til medlemmer av familiene til noen av de ansatte.

Referanser rediger

  1. ^ Holst, R. Sommerfelt (1931). Slekten Krohn fra Kronborg og Ringerike. Oslo: Cammermeyers bogh. s. 28. 
  2. ^ Aftenposten (28. februar 1967). «Hun hoppet i Husebybakken i fotsidt skjørt.». Aftenposten Aften: 8. 
  3. ^ Lie-slekten, Store norske leksikon
  4. ^ «Plahtevillaen». Asker og Bærum leksikon. Drammen: Forlaget for by- og bygdehistorie. 2006. s. 396. ISBN 82-91649-10-3. 
  5. ^ Per Otto Borgen, red. (2006). «Høvik». Asker og Bærum leksikon. Drammen: Forlaget for by- og bygdehistorie. s. 242-243. ISBN 82-91649-10-3. 
  6. ^ Per Otto Borgen, red. (2006). «Fleskum». Asker og Bærum leksikon. Drammen: Forlaget for by- og bygdehistorie. s. 149. ISBN 82-91649-10-3. 
  7. ^ Tor Bakken, red. (2011). «Brønnøya (gård i Asker)». Budstikkas store Asker og Bærum-leksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 149. ISBN 82-91649-10-3. 
  8. ^ Nydalens Compagnie 100 år 1845-1945 utgiver = Thau Reklamebyrå Oslo s50
  9. ^ Dagbog for Norge 4. januar 1900 Aftenposten s1
  10. ^ Christian Skredsvig, Norsk biografisk leksikon red Helle, August 2011
  11. ^ Fleskumsommeren, Asker og Bærum leksikon Forlaget for by-og bygdehistorie Drammen Per Otto Borgen side = 150 = 82-91649-10-3
  12. ^ folketelling 1900
  13. ^ Hanna Butenschøn Norsk biografisk leksikon
  14. ^ Barthold A Butenschøn Norsk biografisk leksikon red Helle, Juli 2011
  15. ^ Pionér Innen trelastindustrien seksti år 9. mai 1964 Aftenposten s 16
  16. ^ Marie Plahtes minde Arkivert 22. mars 2012 hos Wayback Machine.