Friedrich Wilhelm Priess
Friedrich Wilhelm Priess (født 1834 i Preussen, død 19. april 1864 på Etterstad utenfor Christiania) var en av de siste, sammen med dansken Knud Fredrik Christian Simonsen som ble henrettet av skarpretteren Samson Isberg i Norge.
| Friedrich Wilhelm Priess | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1834 | ||
| Død | 19. apr. 1864 | ||
Henrettelsen ble flyttet til ekserserplassen på Etterstadsletta på grunn av plassmangel på Galgeberg, noen hundre meter lengre sørvest. Det var de siste sivile henrettelser som er foretatt i Oslo.[1] Over 5 000 mennesker skal ha vært til stede.
Bakgrunn rediger
Priess kom fra en velstående bakgrunn, men var på flukt fra en ett års dom for legemsbeskadigelse. Han kom til Norge høsten 1862, sammen med sin 18 år gamle gravide samboer Caroline Schmidt. På båten til Kristiania traff han Simonsen, og de to familiene flyttet senere sammen i Simonsens leilighet i Gunnerus' gate.
Forbrytelsen rediger
De to familiene fikk etter hvert stadig større økonomiske problemer, og i den fortvilte situasjonen bestemte Priess og Simonsen seg for å begå et rovmord. Offeret ble bonden Nils Nilsen Grøte fra Lærdal, som var i Christiania for å selge et større parti røkt laks. Det meste var solgt, slik at han hadde et større pengebeløp med seg. Priess ga seg ut for å være styrmann på et tysk skip utenfor havnen, og ville ha Grøte ombord for å forhandle om kjøp av et større parti laks. Priess og Simonsen leide en robåt av en båtsmann Andersen, og 10. august 1863 rodde de Grøte ut mot Hovedøya, hvor Priess' skute angivelig skulle ligge. Her ble Grøte skutt, plyndret og dumpet i fjorden ved hjelp av en stor stein de fant på Hovedøya og båtens ankertau.
Med Grøtes penger flyktet de to med sine familier til København. En uke senere fløt imidlertid Grøtes lik opp og ble funnet. Båtsmann Andersen kjente igjen ankertauet, og det var Priess og Simonsen som hadde leid båten. De to ble da arrestert og ført tilbake til Christiania. Høyesterett dømte dem til døden, uten mulighet for benådning.
I fengselet rediger
I fengselet ble Priess dypt religiøs, og skal ha uttalt i april 1864 at han fortjente straffen og ville ikke ha akseptert en benådning. Simonsen brøt sammen, med Priess skal ha fått ham på bena igjen.
Da deres religiøse omvendelse ble kjent, førte dette til en folkelig sympati for de to dødsdømte.
Henrettelsen rediger
På dagen for henrettelsen, 19. april hadde landets skarpretter Samson Isberg kommet fra sitt hjemsted i Bergen. Imidlertid var den militære vaktkorpset som skulle stå rundt skafottet forsinket, så Priess ble kjørt rundt i området en halv time og vente på sin egen henrettelse før alt var på plass. En tysk prest, Möhne, holdt en kort preken, og mens Priess' hode lå på blokken, ba Möhne «Fader vår», hvor øksen skulle falle før bønnen var fullført. På strofen «forlat oss vår skyld» ble hodet skilt fra kroppen ved et hugg. Liket ble, sammen med liket av Simonsen, først brakt til rettsmedisinsk institutt, og deretter gravlagt på Tøien Kirkegaard, dvs. Tøyen kolerakirkegård, anlagt i 1833[2] og beliggende der hvor Lakkegata skole senere ble anlagt i Lakkegata 79.
Virkning rediger
Henrettelsen av Priess og Simonsen fikk stor offentlig oppmerksomhet og gjorde et sterkt inntrykk på de tilstedeværende. Slik ble dette et vesentlig bidrag til debatten om dødsstraffens berettigelse.
Referanser rediger
- ^ [https://www.aftenposten.no/oslo/i/xpal/etterstads-blodige-151-aarsjubileum Leif Gjerland: «Etterstads blodige 151 årsjubileum», Aftenposten 15. april 2015
- ^ https://www.oslobyleksikon.no/side/Tøien_Kirkegaard
Kilder rediger
- Botten-Hansen, Paul: Knud Grøttes Mordere (s. 182-83). I: Illustreret Nyhedsblad Nr. 39. 27de September 1863.
- Wulff, Rolf E.: «Siste offentlige henrettelse fant sted på Etterstad», Avisa Østbyen, 7. oktober 2009