Åpne hovedmenyen
Friedrich Freiherr Kress von Kressenstein
Kress von Kressenstein 1916.jpg
Født24. april 1870[1]
Nürnberg[2]
Død16. oktober 1948 (78 år)
München[3]
Beskjeftigelse Soldat
Nasjonalitet Tyskland
Utmerkelser Pour le Mérite (1917), Albrechts-ordenen, Fredriksorden

Kreß von Kressenstein i samtale med den østerrikske offiser baron Lager under Palestinakrigen

Friedrich Siegmund Georg Freiherr Kreß von Kressenstein (født 24. april 1870 i Nürnberg i Bayern, død 16. oktober 1948 i München) var en tysk general. Han var med i en gruppe tyske offiserer som assisterte i ledelsen av den osmanske hær under første verdenskrig. Kress von Kressenstein var del av Otto Liman von Sanders militærmisjon til Tyrkia, som ankom Tyrkia kort før første verdenskrig utbrøt i 1914.

Innhold

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Von Kressenstein kom fra en patrisierfamilie i Nürnberg. Hans far Georg Kress von Kressenstein (1840–1911) var høyesterettsdommer. Von Kressenstein trådte inn i den bayerske hær i artilleriet i 1888.

Første verdenskrigRediger

PalestinaRediger

Han kom til Djemal Pashas hær i Palestina som ingeniøroffiser og ble senere stabssjef. Djemal Pasha hadde fått i oppdrag fra den tyrkiske leder Enver Pasha å erobre eller blokkere Suezkanalen. Denne bestrebelsen er blitt kjent som første Suezoffensiv og den fant sted i januar 1915. Kress von Kressenstein hadde ansvaret for å konstruere spesialbåter for å krysse kanalen (pongtonger) og for å organisere gjennommarsjen av Sinais ørkenland. De krysset ørkenen med små tap, men britene var godt etterrettet om deres komme, så deres angrep mot Suez kom ikke overraskende på forsvarerne. De tyrkiske styrker ble slått tilbake med letthet og etter bare to dagers kamp trakk de seg tilbake. Kress von Kressensteins spesialpongtonger ble ikke tatt i bruk.

Mer enn ett år fikk til tyrkerne forsøkte et nytt angrep mot Suez. Djemal Pasha ledet fra sin base i Damaskus, mens det var Kress von Kressenstein som selv ledes en nå kraftigere osmansk hær gjennom Sinai. Dette angrepet møtte sterke britiske forsvarsstillinger ved Romani, 40 kilometer (25 mi) øst for kanalen. Osmanene gikk til angrep, men de ble atter stått tilbake, og de returnerte til sine baser i Palestina.

Britene fikk nå selv til angrep. De erobret noen små tyrkiske fort i Sinai, bygde en jernbane og en vannledning gjennom ørkenen, og gikk til angrep på osmanenes fort i Gaza. Kress von Kressenstein hadde kommandoen over det osmanske forsvaret sammen med den osmanske general Tala Bey. Under det første Gaza-slaget (mars 1917) ble britene slått tilbake, meget grunnet deres egne feilgrep. Under det andre Gaza-slaget (april 1917) ble britene atter beseiret; denne gang var grunnen Kress von Kressensteins stridsledelse.

Britene skiftet ut sine generaler og erstattet dem med general Allenby. Osmanene skiftet også ut sin toppledelse, og satte inn den tidligere tyske generalstabsleder, general von Falkenhayn. Kress von Kressenstein fortsatte som kommandant for den tyrkiske 8. armé ved Gaza. Han ble nå også gitt Preussens høyeste militære utmerkelse, Pour le Mérite.

I november 1917 brøt britene under general Allenby gjennom de osmanske forsvarsverker i Slaget ved Beersheba og det tredje Gaza-slaget. Kreß von Kressenstein klarte å trekke tilbake sine beseirede styrker i ganske god orden til nye forsvarsstillinger lenger nord.

KaukasusRediger

I midten av 1918, som den tysk-osmanske allianse brøt sammen, ble Kress von Kressenstein sendt med en en mindre tysk styrke til Georgia, som var under tysk beskyttelse etter at landet ble uavhengig. Hans håp var å avverge Den røde armés invasjon av den georgiske region Abkhazia.

Senere livRediger

Kress von Kressenstein forlot den tyske hær i 1929 og døde i München i 1948.

Han skrev artikler om sine krigsår, og memoarer som ble utgitt posthumt i 2001 i Tbilisi i Georgia.

Verker i utvalgRediger

  • Mit den Türken zum Suezkanal. Vorhut-Verlag Otto Schlegel. Berlin 1938.
  • Meine Mission im Kaukasus. Manuskript (PDF-Datei; 172 KB)

ReferanserRediger

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, 9. apr. 2014
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, 10. des. 2014
  3. ^ Gemeinsame Normdatei, 30. des. 2014

LitteraturRediger

Eksterne lenkerRediger