Wikipedia

Fridolin Ambongo Besungu

Fridolin Ambongo Besungu OFMCap (født 24. januar 1960 i Boto i Belgisk Kongo) er en kongolesisk katolsk geistlig, erkebiskop av Kinshasa, og kardinal. Siden han ble biskop har han vært en ledende stemme blant sine bispekolleger for den nasjonale freds sak.[3][4]

Fridolin Ambongo Besungu
Født24. jan. 1960[1][2]Rediger på Wikidata (64 år)
Bétou[1]
BeskjeftigelseKatolsk prest (1988–), katolsk biskop (2005–) Rediger på Wikidata
Embete
  • Kardinalprest (2019–)
  • Roman Catholic Archbishop of Kinshasa (2018–)
  • visepresident (Symposium of Episcopal Conferences of Africa and Madagascar, 2022–) Rediger på Wikidata
Utdannet vedAlphonsian Academy
NasjonalitetKongo
Medlem avCouncil of Cardinals to assist in the governance of the Universal Church and to reform the Roman Curia (2020–)[1]
Våpenskjold
Fridolin Ambongo Besungus våpenskjold
Fridolin Ambongo Besungu på Commons

Liv og virke rediger

Prest rediger

Fridolin Ambongo Besungu gikk inn i kapusinerordenen den 12. november 1980 og avla sine siste løfter den 4. oktober 1986. Han studerte i hjemlandet og i Roma, hvor han tok grader i moralteologi ved Accademia Alfonsiana. I 1988 ble han presteviet. Han fikk etterhvert følgende stillinger: sogneprest, professor ved Det katolske fakultet i Kinshasa, ordenssuperior og viseprovinsial i den kongolesiske kapusinerprovinsen, president for ASUMA og CONCAU (Regional Associations of Capuchins in Africa) og for «Cri du Pauvre»-komiteen for kapusinerne i Roma.

Biskop av Bukungu-Ikela rediger

Han ble utnevnt til biskop av Bokungu-Ikela av pave Johannes Paul II den 22. november 2004. Han mottok bispevielsen den 6. mars 2005 av erkebiskopen av Mbandaka-Bikoro, Joseph Kumuondala Mbimba. Medkonsekratorer var den apostoliske nuntius til Den demokratiske republikken Kongo, erkebiskop Giovanni d'Aniello, og erkebiskopen av Kinshasa, kardinal Frédéric Etsou-Nzabi-Bamungwabi.

Fra 30. oktober 2008 til 9. august 2015 var han dessuten apostolisk administrator for bispedømmet Kole under sedisvakansen der. Den 5. mars 2016 ble han utnevnt til apostolisk administrator sede plena av erkebispedømmet Mbandaka-Bikoro. Erkebiskopens død bare én dag senere gjorde ham til administrator sede vacante.

Erkebiskop av Mbandaka-Bikoro rediger

Pave Frans utnevnte ham til erkebiskop av Mbandaka-Bikoro 12. november 2016. Så lenge sedisvakansen varte, ble han utnevnt til apostolisk administrator av Bokungu-Ikela. Innsettelsen fant sted 11. desember samme år. I 2016–18 fordømte han Kongos president Joseph Kabilas gjentatte forsøk på å stadig utsette valgene i Kongo og mente at det skapte en alarmerende presedens og demonstrerte presidentens manglende vilje til å gi fra seg makten.[3] Han forsvarte de katolikker som organiserte prodemokratiske demonstrasjoner som ble møtt med voldelige reaksjoner fra politistyrker. Etter disse voldelige sammenstøtene signerte han en erklæring på vegne av biskopene om at prelatene «beklaget angrepet på menneskeliv» mens de ga sine kondolanser til familiene til «uskyldige ofre» som ble drept i sammenstøtene.[3] Uttalelsen ba videre om en «alvorlig og objektiv etterforskning» for å finne de ansvarlige for den ekstreme volden. Ambongo motsatte seg Kabilas kandidatur for en ny periode som president.

Ambongo ledet senere et sendeferd av biskoper til Lusaka i Zambia, for å møte Zambias president Edgar Lungu for å oppfordre ham til å støtte snarlige og fredelige valg i Kongo i desember 2018. I sin melding til Lungu oppfordret biskopene til støtte for et «troverdig, transparent, inkluderende og fredelig valg» for å løse «den sosiopolitiske krise» som plaget nasjonen. Ambongo feiret også messe i Zambia 9. september 2018 der zambiere oppfordret til aldri å forspille freden i sin nasjon.[4]

30. mai 2018 ga Ambongo en uttalelse i Mbandaka-Bikoro som kunngjorde at det ville bli en suspensjon av de sakramentene som innebærer fysisk kontakt når de formidles; dette på grunn av et utbrudd av ebola i området. Han sa at «dette er for å hindre spredning av ebolahemorragisk feber». Han rådet også til å gi fredenstregn i messeliturgien verbalt i stedet for fysisk.[5]

Ambongo fordømte overutnyttelsen av naturressurser og mente at fornybar energi ville bidra til å lindre virkningen av klimaendringer i verden. I et interviju 4. mars 2015 i Roma sa Ambongu at «fremtiden er denne fornybare energien, nemlig solcellepaneler» for å redusere klimaendringene, og fremhevet solcellepaneler som et forsøk på å gradvis skifte til fornybar energi.[6] Han fortsatte at «vi som kirken ikke er motstandere av utforskning av naturressurser», selv om han hevdet at slik utforskning måtte være både lovlig og transparent. Ambongo samarbeidet også med kardinal Christoph Schönborn for å få i stand et møte mellom de tyske og Kongos miljøministre for å diskutere hva landene kunne gjøre for å forbedre kvaliteten på miljøet i sine respektive nasjoner.[6]

I mars 2015 rapporterte han at han har mottatt drapstrusler: «Jeg er en person i fare i Kongo». Med en nervøs latter sa han til en fransk radiosender: «Jeg er i fare. Dette er sant».[7]

I juni 2016 ble han valgt til visepresident for Bispekonferansen i Kongo (CENCO).[7]

Erkebiskop av Kinshasa rediger

Den 6. februar 2018 utnevnte pave Frans ham til koadjutorerkebiskop av Kinshasa.[7] Med pensjoneringen av kardinal Laurent Monsengwo Pasinya den 1. november samme år, etterfulgte han ham som erkebiskop av Kinshasa. Innsettelseseremonien fant sted 25. november samme år.

Han administrerte erkebispedømmet Mbandaka-Bikoro som apostolisk administrator frem til innsettelsen av hans etterfølger 26. januar 2020.

Kardinal rediger

Den 1. september 2019 kunngjorde pave Frans sin intensjon om å kreere ham til kardinalprest i konsistoriet 5. oktober 2019. Ved kardinalskreeringen den 5. oktober 2019, tildelte paven ham titulærkirken San Gabriele Arcangelo all'Acqua Traversa.[8]

Den 15. oktober 2020 utnevnte pave Frans ham til Kardinalrådet, et pavelig rådgivende organ for reform av styringen av den romersk-katolske kirke.[9]

Episkopalgenealogi rediger

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser rediger

  1. ^ a b c GCatholic.org, www.gcatholic.org, verkets språk engelsk, GCatholic person ID 6313, besøkt 5. desember 2022[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Catalogue of the Library of the Pontifical University of the Holy Cross, Pontificia Università della Santa Croce ID 1840[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c Allen Jr., John L. (7. februar 2018). «Transition looms in African Catholic powerhouse as legend readies to go». Crux. Arkivert fra originalen 27. november 2018. Besøkt 18. juni 2022. 
  4. ^ a b «DRC Bishops visit Zambian President on a peace mission». Vatican News. 11. september 2018. 
  5. ^ MacDonald, G. Jeffrey (5. juni 2018). «Church suspends sacraments as deadly Ebola outbreak spreads». National Catholic Reporter. 
  6. ^ a b McElwee, Joshua J. (10. mars 2015). «Congolese bishop: The Vatican under Francis is 'closer to the reality that we live'». National Catholic Reporter. 
  7. ^ a b c «Rinunce e Nomine, 06.02.2018» (pressemelding) (italiensk). Holy See Press Office. 6. februar 2018. 
  8. ^ «Concistoro Ordinario Pubblico: Assegnazione dei Titoli». Tägliches Bulletin (italiensk). Presseamt des Heiligen Stuhls. 5. oktober 2019. Besøkt 5. oktober 2019. 
  9. ^ «Vatikan: Marx bleibt im Kardinalsrat». Vatican News. 15. oktober 2020. Besøkt 15. oktober 2020. 
  10. ^ www.catholic-hierarchy.org kumu, lest 18. juni 2022

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Fridolin_Ambongo_Besungu&oldid=23499095»