Christoph Schönborn

Christoph Schönborn
Christoph Schönborn (Gerusalemme, 08.11.2007).JPG
Født22. januar 1945[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (75 år)
LitoměřiceRediger på Wikidata
Far Hugo-Damian SchönbornRediger på Wikidata
Mor Eleonore Ottilie Hilda Maria Baronin von DoblhoffRediger på Wikidata
Søsken Michael Schönborn, Philipp SchönbornRediger på Wikidata
Utdannet ved Institut Catholique de Paris, Universitetet i Wien, Universitetet i Paris, SorbonneRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Katolsk prest (1970–)[5], teolog, skribent, universitetslærerRediger på Wikidata
Nasjonalitet ØsterrikeRediger på Wikidata
Medlem av Det europeiske akademi for vitenskap og kunst, Pontificia Academia Sancti Thomae AquinatisRediger på Wikidata
Utmerkelser Ridder av ordenen Det gylne skinn, storkorsridder av Ridderordenen av den hellige grav i Jerusalem, æresdoktor ved Babeș-Bolyai-universitetet (2007)Rediger på Wikidata
Våpenskjold
Christoph Schönborns våpenskjold

Christoph Schönborn, egentlig grev Christoph Maria Michael Hugo Damian Peter Adalbert von Schönborn (født 22. januar 1945 i Skalken ved Leitmeritz i Böhmen i Tsjekkoslovakia) er erkebiskop av Wien (siden 1995) og kardinal i den katolske kirke.

Christoph Schönborn i 2012

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Christoph Schönborn tilhører en gammel adelsslekt, og en rekke medlemmer av hans familie har vært biskoper, fyrstbiskoper, erkebiskoper, kardinaler og tyske kurfyrster (i egenskap av geistlige posisjoner). Schönborn er sønn av grev Hugo Damian von Schönborn og baronesse Eleonore Ottilie Hilda Maria von Doblhoff. Foreldrene ble skilt i 1959. Han har to brødre og en søster.

I 1945 måtte familien flykte fra hjembyen til dagens Østerrike. Der bodde Christoph i kortere perioder to steder før han endte opp i Vorarlberg.

Etter Matura i 1963 trådte han inn i Dominikanerordenen, og studerte teologi og filosofi i Bornheim-Walberberg, Wien og Paris.

PrestRediger

Han ble presteviet av kardinal Franz König den 27. desember 1970 i Wien. Han studerte senere i Regensburg under Joseph Ratzinger. Fra 1975 underviste han som professor i katolsk dogmatikk østkirkelig teologi ved Universitetet i Fribourg. I 1980 ble han medlem den Den hellige stols internasjonale teologkommisjon og 1987 redaksjonssekretær for verdenskatekismen.

Hjelpebiskop, erkebiskopRediger

I 1991 ble han utnevnt til hjelpebiskop av pave Johannes Paul II. Han ble viet i Stefansdomen i Wien. I 1996 ble han koadjutor-erkebiskop i bispedømmet Wien og etterfulgte samme år sin forgjenger Hans Hermann Groër som erkebiskop.

KardinalRediger

I 1998 ble han utnevnt til kardinal, og samme år ble han valgt til formann for den østerrikske bispekonferanse.

Han er medlem av kongregasjonene for østkirkene, for troslæren, for den katolske utdannelse, og av Det pavelige rådet for kultur og Den pavelige kommisjon for bevaringen av den kunstneriske og historiske arv.

Schönborn var regnet som papabile foran konklavet i 2005.

BibliografiRediger

  • Wovon wir leben können. Das Geheimnis der Eucharistie, Freiburg im Breisgau o.a., 2005. ISBN 3-451-28602-5
  • Mein Jesus. Gedanken zum Evangelium, Wien 2002. ISBN 3-85485-087-5
  • Gott sandte seinen Sohn: Christologie (=Amateca. Lehrbücher zur katholischen Theologie, Bd. 7), Paderborn 2002. ISBN 3-89710-202-1
  • Wähle das Leben. Die christliche Moral nach dem Katechismus der katholischen Kirche, Wien 1998. ISBN 3-85351-156-2
  • Leben für die Kirche. Die Fastenexerzitien des Papstes, Freiburg im Brsg. u.a. 1997. ISBN 3-451-26258-4
  • Quellen unseres Glaubens: Liturgie und Sakramente im Katechismus der Katholischen Kirche, Wien 1996. ISBN 3-85351-116-3
  • Herzstücke unseres Glaubens: das "Credo" im Katechismus der Katholischen Kirche, Wien 1994. ISBN 3-85351-112-0
  • Zur kirchlichen Erbsündenlehre: Stellungnahmen zu einer brennenden Frage, Freiburg im Brsg. u.a. 1991. ISBN 3-89411-303-0
  • Existenz im Übergang. Pilgerschaft, Reinkarnation, Vergöttlichung, Einsiedeln 1987.
  • Einheit im Glauben, Einsiedeln 1984.
  • Die Christus-Ikone. Eine theologische Hinführung, Schaffhausen 1984.(Neuaufl. Wien 1998)
  • Die charismatische Erneuerung und die Kirchen, Regensburg 1977.
  • Sophrone de Jérusalem: vie monastique et confession dogmatique, Paris 1972.

ReferanserRediger

  1. ^ GeneaStar, Christoph Schönborn, schonbornch
  2. ^ The Peerage, p9839.htm#i98382, Christof Maria Michael Hugo Damien Peter Adalbert Graf von Schönborn-Wiesentheid
  3. ^ Archive of Fine Arts, Christoph Schönborn, 147293
  4. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Christoph Schönborn, schönborn-christoph
  5. ^ schoc

Eksterne lenkerRediger


Forgjenger:
 Hans Hermann Groër 
Katolsk erkebiskop av Wien
(1996–)
Etterfølger:
 nåværende