Fremgangsteologi

Fremgangsteologi etter engelsk prosperity theology), også kalt herlighetsteologi, er en teologisk retning innenfor lavkirkelig protestantisk kristendom som i sterk grad betoner at den troendes personlige forhold til Gud skal gi målbar framgang her og nå. «Suksesskristendom» er en ytterliggående trosretning, lekmannforkynnelse og «bibeltro» lære som kom fra USA til Europa og Skandinavia i 1980-årene gjennom den bibelinspirerte trosbevegelsen.Den er nært beslektet med og har sitt utgangspunkt i pinsebevegelsen og karismatisk kristendom.^{[trenger referanse]}

Fremgangsteologene knytter lykke, god helse og materiell rikdom til en bestemt tro, en positiv innstilling og gjerne også pengegaver. De lærer at alle Guds løfter i Bibelen er «rettigheter» som kristne kan kreve her og nå.^{[trenger referanse]} Bevegelsen tror på «nådegaver» gitt av Gud. Gjennom fri vilje og riktige valg kan tilhengerne angivelig kontrollere Den hellige ånd og bruke kraften som en slags magi for å bli friske, lykkelige, populære og rike.^{[trenger referanse]} «Åndens gaver» omfatter blant annet mirakuløs helbredelse ved bønn og håndspåleggelse, men også evnen til «tungetale» og «profetisk tale» (forstå og formidle Guds åpenbaringer i bibeltekstene).^{[trenger referanse]} De mislykkede og syke kan være besatt av demoner og onde ånder.^{[trenger referanse]} Ikke-troende og «uomvendte syndere» vil etter døden bli dømt av Gud til «evig fortapelse» i helvetet.^{[trenger referanse]}

Menighetene i trosbevegelsen er frikirker som typisk ledes autoritært og patriarkalsk av sterke mannlige pastorer med en engasjert forkynnerstil.^{[trenger referanse]} I USA er det flere rike predikanter og «TV-evangelister» innen amerikansk evangelikalisme.^{[trenger referanse]} De opptrer ofte som en slags superstjerner og religiøse kjendiser i «megakirker», det vil si menigheter med svært mange medlemmer. Deres materielle velstand blir finansiert av kollekt, almisser og donasjoner som gis av medlemmer og støttespillere i løfte om egen fremgang.^{[trenger referanse]} Lederne forklarer sin suksess og luksus som velvilje og «velsignelser» fra Gud.^{[trenger referanse]}

Profilerte amerikanske predikanter innen framgangs- og herlighetskristendommen har blant andre vært trosbevegelsens grunnlegger Kenneth Hagin (1917–2003), Oral Roberts (1918–2009), Kenneth Copeland (født 1935) og Benny Hinn (født 1952). I Norden ble Ulf Ekmans menighet Livets ord særlig viktig. I Norge blir fremgangsteologi blant annet forkynt av Jan Hanvold og hans kristne fjernsynskanal TV Visjon Norge.

Herlighetsteologi er for tiden i sterk vekst, spesielt i Sør-Amerika.^{[trenger referanse]}

Fremgangsteologien har ofte blitt kritisert av andre kirkesamfunn, også ledere innen pinsebevegelsen.

Se også

• Trosbevegelsen
• Karismatisk kristendom
• Evangelikalisme

Referanser

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.