Almisse (fra gresk: eleemosyne; «miskunn»)[1] er en gave til trengende. I alle de store religionene er det påbud om å gi til de som er trengende og nødlidende. Handlingen om å gi til andre er betraktet som en moralsk dyd eller religiøs plikt.

«Kvinne som gir almisse», maleri av János Thorma, før 1937.

Etymologi rediger

Almisse er avledet fra urgermanske *alemosna, beslektet med gammelhøytyske alamuosan, norrøne ölmusa, og angelsaksiske ælmesse. Det er et tidlig lån fra vulgærlatinske *alemosyna (som er kilden til gammelspanske almosna, gammelfranske almosne) som er lånt fra kirkelatinske eleemosyna, igjen lånt fra greske ἐλεημοσύνη, eleēmosynē, i betydningen «nåde», fra ἐλεήμων, eleēmōn, «mild, barmhjertig», fra ἔλεος, eleos, «medlidenhet, medynk».[2]

Religiøse eksempler rediger

Hinduisme rediger

 
Frue som gir almisse ved tempelet, illustrasjon ved Raja Ravi Varma, (1848–1906)

I hinduismen er dāna (sanskrit: दान) et gammelt konsept for gi almisser som strekker seg tilbake til den vediske perioden.[3] Selv betegnelsen for almisse er i den vediske litteraturen bhiksha (भिक्षा).[4] Rigveda har de eldste diskusjonene om dāna i vedaene og gir begrunnelser for at det dydige å gi almisser.[5] Dāna betyr «å gi», ofte i konteksten av donasjon og veldedighet. I andre sammenhenger, som i religiøse ritualer, kan det ganske enkelt bety handling å gi noe. Mens dāna vanligvis er å gi til en person eller familie, finnes begrepet utsarga som henviser til veldedighet eller å gi støtte til allmenn gagn.

Buddhisme rediger

I buddhismen er handlingen å gi almisser den respekt som en verdslig buddhist viser en buddhistmunk eller en åndelig utviklet person, og ikke veldedighet som oppfattet i vestlig forstand. Det er nærmere en symbolsk forbindelse med det åndelige rike og for vise ydmykhet. Å gi almisser er begynnelsen på reisen til nirvana.

Kristendom rediger

 
«Innsamling av kollekt i en skotsk kirke», maleri av John Phillip, 1855.

I kristendommen er å gi almisser en veldedighetshandling til de mindre heldige. Flertallet av kristne former for religiøs praksis er innsamling av tiender og donasjoner, noe som blir gitt til støtte for kirkens misjon, administrasjon og til veldedighet for fattige. Innsamling av kollekt, enten det er passivt eller aktivt, betraktes som en offergave til Gud.[6] I tillegg er private almisser og veldedighet betraktet som en kristen plikt, men er ikke betraktet som dydige om det gjøres for å oppnå andres beundring. Isteden skal det bli gitt av nestekjærlighet og ikke av plikt:

  Da skal de svare: ‘Herre, når så vi deg sulten eller tørst eller fremmed eller naken eller syk eller i fengsel uten å komme deg til hjelp?’ Da skal han svare dem: ‘Sannelig, jeg sier dere: Det dere ikke gjorde mot én av disse minste, har dere heller ikke gjort mot meg.’ 

Matteusevangeliet 25:45[7]

Jødedommen rediger

I jødedommen finnes det hebraiske begrepet tzedakah (hebraisk: צדקה‎, Ṣ'daqah) som bokstavelig betyr «rettskaffenhet», men har fått betydningen veldedighet,[8] og viser til den religiøse plikt for å gjøre det riktige og være rettferdig.[9] Den jødiske middelalderlærde Maimonides uttalte at den nest høyeste form for tzedakah er å gi bidrag anonymt til ukjente mottakere, mens den høyeste er å gi en gave, et lån eller kompaniskap som resulterer i at mottakeren kan klare seg selv framfor å være avhengig av andre. I kontrast til filantropi eller veldedighet, som er frivillig, er tzedakah en religiøs plikt som må gjøres uansett hvor rik man er, og pliktig også av fattige.

Islam rediger

I islams fem søyler er de fem sentrale ritene innen islamsk trosutøvelse: trosbekjennelsen, bønnen, fasten, pilegrimsreisen, og i denne sammenhengen, også veldedigheten. Det er to begreper for veldedighet; zakat og sadaqa. De kan oversettes henholdsvis til «det som gjør ren» og «[frivillig] veldedighet». Førstnevnte har fått betydning av veldedighet og religiøs skatt,[10] mens sistnevnte er handlingen å gi ved medlidenhet, vennskap eller religiøs plikt. Begrepene er nær synonyme, skjønt en del muslimer skiller mellom dem ved at sadaqa kan bli gitt til enhver som trenger det, men zakat kun til en annen muslim, og ikke til en ikke-muslim.[11]

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ Søk etter Almisse i Bokmålsordboka og Nynorskordboka eller i Det Norske Akademis ordbok  
  2. ^ «alms (n.)», Online Etymology Dictionary
  3. ^ Shah et al (2013): Soulful Corporations: A Values-Based Perspective on Corporate Social Responsibility, Springer, ISBN 978-8132212744, s. 125. Sitat: «The concept of Daana (charity) dates back to the Vedic period. The Rig Veda enjoins charity as a duty and responsibility of every citizen.»
  4. ^ bhikSA, Sanskrit English Dictionary, Universitetet i Köln, Tyskland
  5. ^ Hindery, Roderick (1979): «Comparative ethics in Hindu and Buddhist traditions» (PDF) i: The Journal of the International Association of Buddhist Studies, 2 (1), s. 105
  6. ^ Nettbibelen: Evangeliet etter Matteus 5:23–24: «Om du bærer offergaven din fram til alteret og der kommer til å tenke på at din bror har noe imot deg, så la gaven ligge foran alteret og gå først og bli forlikt med din bror. Så kan du komme og bære fram offergaven din!»
  7. ^ Nettbibelen: Evangeliet etter Matteus 25:45
  8. ^ Donin, rabbiner Hayim Halevy (1972): To Be A Jew. Basic Books, New York, s. 48.
  9. ^ Tauber, Yanki: «Tzedakah vs The Myth of Charity», sitat: «When the Jew contributes his money, time and resources to the needy, he is not being benevolent, generous or 'charitable.' He is doing what is right and just.»
  10. ^ Salehi, M. (2014): «A Study On The Influences Of Islamic Values On Iranian Accounting Practice And Development» i: Journal of Islamic Economics, Banking and Finance 10 (2): 154–182. Sitat: «Zakat is a religious tax that every Muslim has to pay.»
  11. ^ «Zakat, Can it Be Given to Non-Muslims?», Controversial Islam

Eksterne lenker rediger