Freia-salen

Freiasalen ligger i Freia sjokoladefabrikk på Johan Throne Holsts plass 1 på Rodeløkka i bydel Grünerløkka i Oslo.

Freia-salen
Foto: Tore Sætre
Land		Norge
Freia-salen 59°55′31″N 10°45′57″Ø

Salen ble bygget i 1934, og var tegnet av arkitekt Ole Sverre. Den ble bygget basert på en filosofi om å lage en «storstue» og et samlingspunkt for alle ansatte. Den nye salen erstattet tre tidligere spisesaler, en for kvinner, en for menn og en for funksjonærer. Salen er i alle år blitt brukt som kantine for de ansatte på fabrikken, men ble tidlig også brukt som konsertsal siden Oslo ikke hadde egen konsertsal på østkanten i Oslo bortsett fra Calmeyergatens misjonshus som rommet 5000 tilhørere. Oslo Filharmoniske Orkester har siden Freiasalens åpning i 1934 hatt årlige populærkonserter i salen. På førti- og femtitallet var det fire årlige konserter og senere ble tallet redusert til to pr. år. I dag pleier Oslo-Filharmonien tradisjonen med å gi en årlig konsert med redusert besetning på grunn av podiets størrelse.

Salen var den mest moderne kantine i sin tid, og vakte oppmerksomhet langt ut over Norges grenser. Freia-salen er bygget i karakteristisk funkis, og har store vinduer ut mot Freia-parken med overlys fra taket. Veggene er kledt med bjørkepanel med aluminiumslister. Møblene i kantina er bygget i lys bjørk, og de originale møblene fra 1916 er fremdeles i bruk i dag.

Salen er utsmykket med 12 originale malerier av Munch, som ble malt på hans atelier på Ekely i Oslo. Maleriene er i dag den eneste gjenværende intakte frisen av Munch, og viser lyse og lette motiver fra Kragerø og Åsgårdstrand. Maleriene ble opprinnelig laget til kvinnenes spisesal og ble montert i 1923, men ble flyttet til den nye spisesalen i 1934. Salen brukes også i dag som konsertlokale, og til andre arrangementer.

Freiasalen ble fredet av Riksantikvaren i 2015. Fredningen omfatter også Freiaparken.

Eksterne lenker

• (no) «Freia-salen». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.