Franz Graf Conrad von Hötzendorf
Franz Graf Conrad von Hötzendorf (født 11. november 1852 i bydelen Penzing i Wien, død 25. august 1925 i Bad Mergentheim, Württemberg) var en østerriksk offiser og øverstkommanderende for Den østerriksk-ungarske hær under første verdenskrig. Han ble i 1910 utnevnt til friherre, i 1918 til greve.
| Franz Graf Conrad von Hötzendorf | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 11. nov. 1852[1][2][3][4] Penzing[5] | ||
| Død | 25. aug. 1925[1][2][3][4] (72 år) Bad Mergentheim[6] | ||
| Beskjeftigelse | Aristokrat, kunstmaler, militært personell, politiker | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Theresianische Militärakademie Filozofická fakulta Německé univerzity v Praze[7] | ||
| Nasjonalitet | Østerrike Østerrike-Ungarn[8] | ||
| Gravlagt | Hietzinger Friedhof[9] | ||
| Utmerkelser | Pour le Mérite Storkors av den militære Maria Teresia-ordenen Militærfortjenstkorset Den militære Maria Teresia-ordenen | ||
Bakgrunn rediger
Conrad kom fra en gammel offisersfamilie på farssiden, hvor faren Franz Xaver Conrad (1793–1878), opprinnelig fra det sørlige Mähren, hadde deltatt i folkeslaget ved Leipzig og ble senere alvorlig skadet i revolusjonurolighetene i 1848. Han ble pensjonert som husar-oberst. Moren var datter av en kjent østerriksk kunstner. Hans oldefar hadde blitt adlet i 1816, og føyde da til hans hustrus familienavn «von Hötzendorf» som et adelspredikat.
Under skolegangen hadde Conrad von Hötzendorf en særlig interesse for naturvitenskapelige fag. For ham var naturlov viktigere enn religiøse overbevisninger. Særlig Charles Darwins teorier gjorde særlig inntrykk på den unge offiserseleven.
Militær karriere rediger
Han fikk sin militære utdannelse ved Theresianische Militärakademie, hvor han ble uteksaminert i 1871 som løytnant i den keiserlige og kongelige hær, og tok senere krigsskolen, uteksaminert i 1877 og tjenestegjorde deretter i den østerrikske generalstaben. I 1878 deltok han i en infanteridivisjon under et felttog og okkupasjon av Bosnia-Hercegovina og Sandžak. I 1882 deltok han som hauptmann i å slå ned et opprør i det sørlige Dalmatia. I april 1886 giftet han seg i Lemberg mens han var stasjonert i denne byen med Vilma Le Beau (1860–1905) som han senere fikk fem barn med. Året etter vendte han tilbake til Wien og tjenestegjorde i generalstaben en periode før han året etter ble forfremmet til major og lærer ved den østerrikske krigsskolen, hvor han særlig hentet fram sine erfaringer etter studiereiser under Den fransk-prøyssiske krig. Fra oktober 1892 ledet han en bataljon i Olmütz og deretter, fra 1895 til 1899 var han oberst sjef for infanteriregiment «Kaiser» i Krakau. I 1899 ble han utnevnt til generalmajor og sjef for 55. infanteribrigade i Trieste, hvor han blant annet med våpenmakt slo ned en oppstand blant italienske havnearbeidere.
Fra 1903 til 1906 var han sjef 8. infanteritroppedivisjon i Innsbruck og i 1906 ble han etter forslag fra sin venn erkehertug Franz Ferdinand utnevnt til hans nærmeste militære medarbeider av ham som generalstabssjef. I denne rollen var han øverstkommanderende for alle militære enheter, også utenfor hæren.
Han var på dette tidspunktet etablert og anerkjent som lærer og fagmann, men som en rekke andre av hans østerrikske kolleger, hadde han lite direkte erfaring fra strid. Men han var vel kjent med de teorier som fantes innen taktikk, og publiserte selv en rekke faglige arbeider hvor han argumenterte utrettelig for en modernisering av de militære styrkene. I 1910 ble han adlet og utnevnt til friherre. Han måtte imidlertid gå av etter en konflikt med utenriksminister Alois Lexa von Aehrenthal og denne løsningen ble forsterket etter en skandalen som følge av hans forhold (han var selv på dette tidspunktet enkemann) til den da gifte Gina Reininghaus, som senere ble hans andre ektefelle.
Imidlertid fikk han fornyet tillit under Balkankrigene, men forsøkte i mai 1913 å holde spionsaken mot Alfred Redl hemmelig.
Conrad von Hötzendorf er blitt omtalt som en sosialdarwinist som så en krig mellom den tyske sivilisasjonen og den slaviske i øst som uunngåelig. Han argumenterte derfor for en preventiv krig i øst en rekke ganger fra han ble generalstabssjef og fram til første verdenskrig brøt ut.[10]
Første verdenskrig rediger
Etter skuddene i Sarajevo var Conrad von Hötzendorf en av hovedarkitektene av det han anså som en preventiv krig mot Serbia. Han måtte håndtere to målsettinger, nemlig forsvaret av grensen i Galicia mot Russland og invasjonen av Serbia. Dette gjorde han ved først å konsentrere seg om felttoget i Balkan, da deres og den tyske strategien baserte seg på at russerne brukte minst tre måneder på mobiliseringen.
Men da Russland mobiliserte raskere enn dette, led Østerrike-Ungarn en del alvorlige nederlag på østfronten, mistet 350 000 mann og måtte trekke seg 160 km tilbake. Blant annet falt Lemberg 3. september. Dette medførte at Conrad måtte på et kaotisk sett overføre tropper fra Serbia og samtidig be Tyskland om hjelp. Først i mai 1915 ble de tapte områder gjenerobret, hovedsakelig med tysk hjelp.
Samtidig tok tyskerne over kommandoen over felttoget mot Serbia, og Conrad ble i realiteten avsatt. I stedet ledet han Trentino-offensiven mot Italia på den italienske fronten i 1916, men dette ble en fiasko, og samme høst tok Tyskland over kommandoen på alle frontavsnitt. Selv om han fra mars 1917 ble utnevnt til generalfeltmarskalk, hadde Conrad kun kommandoen over frontavsnittet ved Trentino fram til han ble avsatt ved utgangen av samme år av den nye keiseren Karl I av Østerrike-Ungarn som gikk inn for fredssamtaler med Ententemaktene. Etter nederlagene ved den italienske fronten våren 1918, ble han 14. juli samme år avsatt, og utnevnt til greve som takk for hans fortjenester.
Etter første verdenkrig rediger
Conrad von Hötzendorf var en knekket mann etter krigen og plaget med helseproblemer. Etter å ha vært innlagt på en kuranstalt i Bad Mergentheim, klaget han i sine memoarer at ingen fra Habsburg-familien, og da særlig erkehertug Fredrik som han hadde gått i tjeneste hos i to år, sendte ham noen lykkeønskninger. Conrad von Hötzendorf døde 25. august 1925 i Bad Mergentheim etter et tilbakefall. Han ble gravlagt på Hietzinger-gravlunden i Wien, og den storstilte begravelsen ble fulgt av mer enn 100 000 mennesker.
Referanser rediger
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Proleksis Encyclopedia, oppført som Franz Conrad von Hötzendorf, Proleksis enciklopedija-ID 15846[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Salzburgwiki, oppført som Conrad von Hötzendorf, Salzburgwiki ID 23235[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Конрад фон Хётцендорф Франц, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Studenti pražských univerzit 1882–1945, is.cuni.cz[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.britannica.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.friedhoefewien.at[Hentet fra Wikidata]
- ^ Strachan 2001, s. 68-69
Kilder rediger
- Strachan, Hew (2001), The First World War, Volume I, To Arms, Oxford University Press, ISBN 0-19-820877-4
- «Franz Graf Conrad von Hötzendorf», fra 1914-1918-online: International Encyclopedia of the First World War; Freie Universität Berlin
Eksterne lenker rediger
- (en) Franz Graf Conrad von Hötzendorf – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Omtale i det østerrikske nettleksikon Aeiou Encyclopedia
- Oversikt over verk av Franz Conrad von Hötzendorf i Österreichischen Verbundkatalog
- Biografi i austro-hungarian-army.co.uk Arkivert 17. juli 2012 hos Wayback Machine.