Franz Benda
Franz Benda (1709–1786), var en böhmisk fiolinist, komponist og kapellmester.
| Franz Benda | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | František Benda 22. nov. 1709[1][2]  Benátky nad Jizerou[1] Staré Benátky[3][4][2] | ||
| Død | 7. mars 1786[5][6][1][7] (76 år) Potsdam[8] | ||
| Beskjeftigelse | Komponist, konsertmester, fiolinist | ||
| Far | Hans Georg Benda | ||
| Søsken | Jiří Antonín Benda Joseph Benda Anna Františka Hatašová Johann Georg Benda | ||
| Barn | Maria Carolina Benda Friedrich Benda Karl Hermann Heinrich Benda Juliane Reichardt | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Böhmen Kongeriket Preussen | ||
Liv og virke rediger
Franz Benda var den eldste av de seks barna til linveveren Hans Georg Benda og Dorothea Brixi (1686–1762) som nådde voksenalder. Moren stammet fra en musikerfamilie, og faren, som spilte obo, skalmeie og hakkebrett, ga sønnen det første musikkgrunnlaget. Fra 10-årsalderen var Benda i Dresden der han blant annet fikk fiolin og bratsj-undervisning. 14 år gammel begynte han å komponere.
Benda var grev Kleinaus livegne, og 18 år gammel ble han mot sin vilje sendt til Wien. Her var han kammertjener fra 1726 til han i 1730 flyktet fra lakeitilværelsen sammen med en kollega, fiolinisten Georg Czarth. Ferden gikk til Warszawa, og Benda ble snart tatt opp i kapellet til starost Suchaquewsky med hurtige avansement til førstefiolinist og snart kapellmester. Ikke lenge etter ble han ansatt som kongelig Musicus ved det polske kapellet til kong August den sterke i Warszawa.
Etter Augustss død i 1733, reiste Benda på anbefaling av komponisten og fløytisten Johann Joachim Quantz til den prøyssiske kronprinsen Fredrik i Ruppin. Fredrik var i ferd med å bygge opp et eget kapell, og Benda var blant de første musikerne han fikk tak i. Blant kollegene i kapellet var Quantz og brødrene Johann Gottlieb og Carl Heinrich Graun. I kronprinsens kapell fikk Benda anledning til å videreutvikle seg som komponist, ikke minst takket være støtte fra Quantz og brødrene Graun. Kronprinsen og kapellet flyttet fra Ruppin til Rheinsberg, og da Fredrik ble konge av Preussen 31. mai 1740 , flyttet kapellet til Berlin og Potsdam.
I 1739 ble Benda gift med Eleonora Stephein. Hun døde i 1758, og tre år senere giftet han seg med søsteren, Carolina Stephein. Med de to søstrene fikk han tilsammen åtte barn.
Takket være kongen kom hele familien Benda til Berlin i 1742. Dermed kunne Franz gi fiolinundervisning til sine to langt yngre brødre, Joseph og Georg. Snart var fire Benda-brødre medlemmer av Berliner Hofkapelle, den fjerde var søskenkullets nest eldste, Johann Georg. Franz Benda hadde fått en god sangundervisning som korgutt i Dresden og ga søsteren Anna Franziska Benda sangundervisning, hun ble kammersanger i Gotha.
Franz Benda ble med årene sterkt giktplaget, og i 1767 måtte han gi opp solistkarrieren. Etter Johann Gottlieb Grauns død i 1771 fikk Benda overta posten som konsertmester og etter Quantz' død 1773 ble han utnevnt til kongens første rådgiver i musikkspørsmål. Begge disse postene hadde han til sin død 7. mars 1786.
Verk rediger
Benda skrev overveiende fiolinstykker, særlig konserter og noe han kalte «Soli», dvs sonater med generalbassakkompagnement. Verkene hans viser trekk av den utåndende barokkmusikken og de førklassisistiske «galante» og «følsomme» (Empfindsamer Stil) stilartene. Både når det gjelder tidsperiode og stilmessig står han dermed mellom barokken og wienerklassisismen.
Også som fiolinlærer hadde Benda et svært godt ry, flere av elevene hans ble kjente musikere, eksempelvis brødrene Joseph og Georg, dessuten Friedrich Wilhelm Rust, Johann Friedrich Reichardt og Christian Friedrich Georg Berwald.
Etterkommere rediger
De to døtrene Maria Carolina og Juliane ble begge sanger, pianist og komponist, mens sønnen Friedrich ble kammermusiker.
Medlemmer av Bendafamilien er fremdeles aktive i musikklivet.
Litteratur rediger
- Constantin von Wurzbach: «Benda, Franz.» I Biographisches Lexikon des Kaiserthums Oesterreich. 01. Del. Universitäts-Buchdruckerei L. C. Zamarski (vormals J. P. Sollinger), Wien 1856, s. 260 f. (Innscanning).
- (de) Werner Bollert: «Benda, Franz.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 2, Duncker & Humblot, Berlin 1955, ISBN 3-428-00183-4, s. 35 f. (digitalisering).
- Franz Lorenz: Die Musikerfamilie Benda. Bind 1: Franz Benda. Wilhelm de Gruyter, Berlin 1967, sidene 81–85.
Referanser rediger
- ^ a b c Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 81871, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jn19990209037, besøkt 23. november 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ Grove Music Online[Hentet fra Wikidata]
- ^ Die Musik in Geschichte und Gegenwart Online Version[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Musicalics, oppført som Franz, Frantisek Benda, Musicalics komponist-ID 78798[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Lorenz, side 3
Eksterne lenker rediger
- (de) Verk av og om Franz Benda i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
- (en) Fritt tilgjengelige noter av Franz Benda i International Music Score Library Project
- Jeanette Toussaint: Biografi om datteren Maria Carolina Benda, fembio.org, Frauen-Biographieforschung (med litteraturangivelser og sitater).