Georg Benda

tysk komponist

Georg Anton Benda (tsjekkisk Jiří Antonín Benda; døpt 30. juni 1722 i Benátky nad Jizerou, død 6. november 1795 i Bad Köstritz) var en böhmisk kapellmester, fiolinist og komponist.

Georg Benda
Georg Benda.jpg
Født30. juni 1722[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Benátky nad Jizerou, Staré Benátky[4]Rediger på Wikidata
Død6. nov. 1795[1][5][2][3]Rediger på Wikidata (73 år)
Bad Köstritz[6][4]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Komponist[2][7], pianist[4], fiolinist[2]Rediger på Wikidata
Embete Hoffkapellmester (1750–)Rediger på Wikidata
Far Hans Georg BendaRediger på Wikidata
Søsken Frantz Benda, Johann Georg Benda, Joseph Benda, Anna Františka HatašováRediger på Wikidata
Barn Friedrich Ludwig Benda, Heinrich Benda, Justina Benda, Hermann Christian Benda, Carl Ernst Eberhard BendaRediger på Wikidata
Nasjonalitet TysklandRediger på Wikidata

Liv og virkeRediger

I 1741, da Benda var 19 år gammel, utnevnte kong Fredrik II av Preussen ham til andrefiolinst i sitt berlinske slottskapell. Året etter kom han til Potsdam som komponist og arrangør for sin eldre bror Franz, som selv var en dyktig komponist og fiolinist. I 1749 ble han Gottfried Heinrich Stölzels etterfølger som kapellmester hos hertug Fredrik III av Sachsen-Gotha-Altenburg. Her videreutviklet han sine ferdigheter som komponist, både innen religiøs musikk, og innen opera. Hertugen lot også Benda reise til Italia for å studere opera.

Bendas største musikalske fortjeneste var innen musikkdramatikken, særlig med melodramaet, hvor også Mozart lot seg påvirke av Benda. Ariadne auf Naxos fra 1775 regnes som Bendas fremste verk. Foruten operaene skrev han en operette for barn, kirkemusikk, vokalmusikk, om lag 30 symfonier, klaversonater, ti cembalokonserter og 11 filionkonserter.

Han døde i Bad Köstritz, 73 år gammel. Sønnen Friedrich Ludwig Benda (1752–1796), som kun overlevde sin far med et snaut år, var orkesterleder i Hamburg, Mecklenburg og Königsberg.

EttermæleRediger

Georg Benda har fått en viss herostratisk berømmelse i musikkhistorien, fordi han er ansvarlig for at store mengder av verkene til forgjengeren ved hoffet i Gotha ikke er bevart. Det lille som er igjen etter Stölzel viser at han var den langt mest betydningsfulle komponisten av de to, likevel skrev Benda i 1778: «... Bare de beste av min forgjengers arbeider, de som selv i dag kan brukes som kirkemusikk, er tatt vare på, siden jeg allerede for lenge siden skilte det ut fra det ubrukelige søppelet og oppbevarte det i huset mitt.»[8]

Operaer av BendaRediger

Referanser og noterRediger

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014
  2. ^ a b c d Česká divadelní encyklopedie, Česká divadelní encyklopedie ID Benda,_Jiří_Antonín_(Tanec), encyklopedie.idu.cz, besøkt 16. april 2021
  3. ^ a b The Fine Art Archive, cs.isabart.org, abART person-ID 37591, besøkt 1. april 2021
  4. ^ a b c d Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person ID 3113, besøkt 3. desember 2020
  5. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014
  7. ^ Benda (ADB)
  8. ^ "Nur die besten Arbeiten meines Vorgängers, von welchen man noch izt beÿ den Kirchen-Musiken einigen Gebrauch machen könnte, sind gerettet, weil ich solche schon vor langer Zeit von dem unbrauchbaren Wuste abgesondert und eigends in meinem Hause verwahrt habe."

Eksterne lenkerRediger