Carl Heinrich Graun

tysk komponist
Carl Heinrich Graun
Carl Heinrich Graun (Riedel).jpg
Født7. mai 1704[1][2][3]Rediger på Wikidata
WahrenbrückRediger på Wikidata
Død8. august 1759[1][4][5][2]Rediger på Wikidata (55 år)
BerlinRediger på Wikidata
Gravlagt BerlinRediger på Wikidata
Søsken Johann Gottlieb GraunRediger på Wikidata
Utdannet ved KreuzschuleRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Komponist, sanger, operasangerRediger på Wikidata
Nasjonalitet TysklandRediger på Wikidata
Musikalsk karriere
SjangerOpera
Instrumentvokal
Stemmetypetenor

Carl Heinrich Graun (født 7. mai 1701 i Wahrenbrück i Brandenburg, død 8. august 1759 i Berlin) var en tysk komponist og sanger, medlem av Dresdner Kreuzchor.

Liv og virkeRediger

Broren Johann Gottlieb Graun var også en framstående komponist, og i 1714 fulgte Graun sin bror til Kreuzschule i Dresden. Sangstemmen hans vakte oppsikt, ved siden av sangundervisning fikk han sin første klaver- og celloopplæring.

I 1740 ble Graun kapellmester ved hoffet til kong Fredrik den store av Preussen, og gjorde stor suksess på Berlins scener med sine operaer.

Graun og kapellmesteren Johann Adolf Hasse i Dresden deler æren for å ha brakt Alessandro Scarlattis italienske opera til sitt høydepunkt. Grauns operaer forsvant fra repertoaret da Christoph Willibald Gluck entret scenen.

VerkRediger

SceneverkRediger

  • Polydorus (5 akter, 1726–1728)
  • Iphigenia in Aulis (3 akter 1728)
  • Scipio Africanus (3 akter, 1732)
  • Lo specchio della fedeltà (3 akter, 1733)
  • Pharao Tubaetes (5 akter, 1735)
  • Rodelinda, regina de' langobardi (3 akter, 1741)
  • Cesare e Cleopatra (3 akter, 1742)
  • Artaserse, libretto av Metastasio (3 akter, 1743)
  • Catone in Utica, libretto av Metastasio (3 akter, 1743)
  • Alessandro e Poro, libretto av Metastasio (3 akter, 1744)
  • Lucio Papirio (3 akter, 1744)
  • Adriano in Siria, libretto av Metastasio (3 akter, 1746)
  • Demofoonte, libretto av Metastasio (3 akter, 1746)
  • Cajo Fabricio (3 akter, 1746)
  • Le feste galanti (1747)
  • Cinna (3 akter, 1748)
  • L'Europa galante (1748)
  • Ifigenia in Aulide (3 akter, 1748)
  • Angelica e Medoro (3 akter, 1749)
  • Coriolano (3 akter, 1749)
  • Fetonte (3 akter, 1750)
  • Il Mithridate (3 akter, 1751)
  • L’Armida (3 akter, 1751)
  • Britannico (3 akter, 1751)
  • L'Orfeo (3 akter, 1752)
  • Il giudizio di Paride (1 akter, 1752)
  • Silla (3 akter, 1753)
  • Semiramide (3 akter, 1754)
  • Montezuma (3 akter, 1755)
  • Ezio, libretto av Metastasio (1755)
  • I fratelli nemici (3 akter, 1756)
  • La Merope (3 akter, 1756)

Andre verkRediger

  • Te Deum
  • Ein Lämmlein geht und trägt die Schuld Pasjonskantate (ca. 1730)
  • Kommt her und schaut (Große Passion) (1730)
  • Der Tod Jesu, Pasjonskantate (1755)
  • Oratorium in Festum Nativitatis Christi, Juleoratorio
  • Påskeoratorium
  • Seks italienske kantater
  • Concerto for horn, stengeinnstrumenter og cembalo D major
  • Lieder (1743)
  • Sinfonia C-dur
  • Concerto for Viola da gamba

ReferanserRediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, Carl Heinrich Graun, biography/Carl-Heinrich-Graun
  2. ^ a b Discogs, 9. okt. 2017, Carl Heinrich Graun, 886374
  3. ^ International Music Score Library Project, 9. okt. 2017, Karl Heinrich Graun, Category:Graun,_Karl_Heinrich
  4. ^ Gemeinsame Normdatei, 26. apr. 2014
  5. ^ Autorités BnF, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb13894671z

LitteraturRediger

Eksterne lenkerRediger