Frans av Sales

Frans av Sales
Château de Bussy-Rabutin - Saint François de Sales, évêque de Genève (bgw19 0375) (cropped).jpg
Født16. august 1567Rediger på Wikidata
Château de ThorensRediger på Wikidata
Død28. desember 1622[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (55 år)
LyonRediger på Wikidata
Gravlagt AnnecyRediger på Wikidata
Søsken Jean-François de SalesRediger på Wikidata
Utdannet ved Lycée Louis-le-Grand, Universitetet i PadovaRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Teolog, skribent, katolsk prest (1593–)[5]Rediger på Wikidata
Nasjonalitet FrankrikeRediger på Wikidata
Våpenskjold
Frans av Salesʼ våpenskjold

Frans av Sales (fransk François de Sales, født 21. august 1567 i Château de Thorens nær Annecy, død 28. desember 1622 i Lyon) var en fransk teolog og kirkelærer. Han æres som helgen innen den katolske kirke. Hans minnedag feires den 24. januar.

Han er kjent for sin kamp mot de kalvinistiske lærer, og er en av motreformasjonens mest framtredende personer, og for sin mystike teologi, i hvilken han er påvirket av Teresa av Ávila. Salesianerordenen er oppkalt etter ham.

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Frans av Sales ble født i Château de Thorens til en adelig slekt i Savoia, et sted som nå tilhører Frankrike. Hans far var[greve François de Boisy og hans mor Françoise de Sionnz. Frans var eldst av tolv barn, og fikk en god utdannelse i La Roche og Annecy, der jesuittene i særdeleshet påvirket ham ettersom de fikk hånd om hans åndelige utvikling og skolegang. Faren sendte ham bare til de beste skoler. I 1578, vëd tolv års alder, ble han innskrevet ved Collège de Clermont i Paris.

 
Château de Thorens, der Frans ble født.

KallRediger

Ett år senere gjennomgikk Frans en personlig krise, idet at han etter en teologisk diskusjon om predestinasjonslæren begynte å tro at han var forutbestemt til å havne i helvete. I desember 1586 var hans fortvilelse så dyp at han ble fysisk syk, og var derfor en tid sengeliggende. Han besøkte kirean Saint-Étienne des Grès i januar 1587 med meget møye. Da fikk krisen en slutt, og han bestemte seg for å vie sitt liv til Gud.

Frans kom til den konklusjon at hva enn Gud hadde i sinne for ham så var dette godt, ettersom Gud er kjærlighet, noe Bibelen vitner om. Ikke nok med at denne hengivne tro på Guds kjærlighet beseiret hans tvil; den skulle også være hans ledestjerne i livet og hans læra i resten av hans liv. Hans form for lære om den katolske åndelighet kalle gjerne «veien til den guddommelige kjærlighet, eller et liv i hengivenhet», etter en bok han skrev med et lignende navn, Introduction à la vie devote.

I å 1588 flyttet Frans fra universitetet i Paris til universitetet i Padova, der han studerte både rettsvitenskap og teologi. Det var også i Padova at han bestemte seg for å bli prest. Frans hadde da gjennomgått flere erfaringer som hadde fått ham å ville tjene Gud i stedet for å leve for jordiske gleder eller rikdommer.

Han avla eksamen i 1592, med tittelen doktor i både jus og teologi. På hjemferden foretok han en pilegrimsferd til Loreto, som er kjent for sin helligdom knyttet til jomfru Maria. Hjemme hadde faren allerede ordnet flere stillinger til sin sønn, blant annet i senatet i Chambéry. Det var vanskelig for faren å akseptere at hans sønn allerede hadde valgt sitt kalle i stedet for sin karriere. Ikke heller fulgte Frans sin fars ønske om å gifte seg med en velsituert brud som faren hadde utsett til ham, ettersom han skulle bli prest.

PrestRediger

Med hjelp av Claude de Granier, som den gang var biskop i Genève, ble Frans til slutt presteviet, og i 1593 fikk han sin første tjeneste i domkapitlet i Genève.

BiskopRediger

1599 ble han biskop-koadjutor i Genève, med rett til å etterfølge den ordinarie biskop når denne avgikk.

Helt sidenn reformasjonen hadde Genèves biskoper hatt sitt sete i Annecy, ettersom kalvinistene hadde tatt makten i selve Genève. Frans begynte lidenskapelig å virke for å spre den katolske lære til protestantene i Savoia, hvorvet han fikk atskillige mennisker til å vende tilbake til den katolske tro. Han reiste også til Roma og Paris, der han opprettet en allianse mellom pave Klemens VIII og kong Henrik IV av Frankrike.

 
Frans blir biskop, og gratuleres av pave Klemens VIII i Roma.

For å kunne undervise en døv mann om Gud, skapte Frans et tegnspråk. På grunn av dette er Frans vernehelgen for de døve.

Biskop Granier døde i 1602, og Frans ble da biskop av Genève. Han ble berømt for sin trollbindende preken og sitt asketiske levened; fremfor alt var hans omsorg for de fattige omtalt, likesom hans forståelse og tilgivenhet.

OrdensstifterRediger

I 1604 ble han kalt til skriftefar for baronesse Jeanne de Chantal og derved ført til studium av sankta Teresas skrifter. Sammen med Jeanne de Chantal grunnla han den 6. juni 1610 Visitandinnenes orden, som etter Lukasevangeliet 1,39 skulle ha til oppgave å besøke alle trengende (stadfestet 1618, med pikeskoleundervisning som hovedoppgave). Jeanne de Chantal og Frans kom sammen til å utvikle sin teologi på grunmlag av Teresas mystikk.

DødRediger

Frans de Sales døde den 28. desember 1622 i Lyon på en reise i følge med hertug Karl Emmanuel I av Savoia. Han ble begravd i Visitasjonskirken i Annecy. Ved hans grav påstås flere mirakel å ha skjedd. Hans hjerte var i Lyon frem til den franske revolusjon, da det ble ført til Venezia.

ForfatterskapRediger

 
Frans' død, vindu i kirken i Annecy.

Det er dærlig to verker som Frans av Sales er kjent for: Introduction à la vie devote og Traité de l'Amour de Dieu, men han skrev flere andre, samt brev med åndelig veiledning til mottagerne. Det førstnevne er blitt den katolske verdens mest utbredte andaktsbok nest etter Thomas a Kempis Om Kristi etterfølgelse. Det nestnevnte er hans mystike bekjennelse, full av lærde refarenser til Bibelen og teologer.

EttermæleRediger

Frans var den mest feirede teologen og predikanten i sin samtid. Pave Alexander VII saligkåret ham i 1661, og samme pave helligkåret ham i 1665. Pius IX utså Frans til kirkelærer den 16. november 1877 i sin encyklika Dives in misericordia Deus.[6] Pius XI utså Frans i 1923 i bullen Rerum Omnium Perturbationem til vernehelgen for journalister og forfattere.[7]

ReferanserRediger

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, Saint Francis of Sales, biography/Saint-Francis-of-Sales
  2. ^ Roglo, p=francois;n=de+sales, François de Sales
  3. ^ GeneaStar, François De Sales, desalesf
  4. ^ Gran Enciclopèdia Catalana, Francesc de Sales, 0028027
  5. ^ dsales
  6. ^ Pius IX, Dives in misericordia Deus Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine., oversatt til engelsk
  7. ^ Pius XI: Rerum Omnium Perturbationem, Libreria Editrice Vaticana

KilderRediger

Eksterne lenkerRediger