Klemens VIII
Pave Klemens VIII, Ippolito Aldobrandini, (født 24. februar 1536 i Fano i Kirkestaten, død 3. mars 1605 i Roma) var en av Den katolske kirkes paver. Han var ikke ennå fylt 56 da han ble pave, etter bare ti år som prest. Han var en effektiv, men noen ganger rigorøs, administrator.[trenger referanse]
| Klemens VIII - | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Ippolito Aldobrandini 24. februar 1536 Fano, Italia | ||
| Død | 3. mars 1605 Roma  | ||
| Beskjeftigelse | Diplomat, geistlig, katolsk prest (1580–)[1] |
||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Universitetet i Padova, Universitetet i Bologna, Università degli Studi di Perugia |
||
| Ektefelle | ingen |
||
| Far | Silvestro Aldobrandini |
||
| Mor | Elisabeta Dati[2] |
||
| Søsken | Giovanni Aldobrandini |
||
| Nasjonalitet | Kirkestaten |
||
| Gravlagt | Santa Maria Maggiore |
||
| Dåpsnavn | Ippolito Aldobrandini | ||
| Valgt | 30. januar 1592 | ||
| Innsatt | 30. januar 1592 | ||
| Saligkåret | - | ||
| Helligkåret | - | ||
| Festdag | - | ||
| Forgjenger | Innocent IX | ||
| Etterfølger | Leo XI | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Se også liste over paver | |||
Liv og virkeRediger
BakgrunnRediger
Ippolito Aldobrandini tilhørte en florentinsk adelslekt,[trenger referanse] og var sønn av kansleren Silvestro Aldobrandini og hans hustru Lisa Donati. Han begynte å studere kanonisk rett, etter farens ønske - han var selv en fremstående kirkejurist.[trenger referanse] Det var i den egenskap at Ippolito Aldobrandini havnet i kirkens tjeneste, først i konsistoriet, senere som dommer i Sacra Romana Rota.
Den eldre broren hans, Giovanni Aldobrandini, var biskop og kardinal.
Han ble ikke presteviet før den 31. desember 1580 i en alder av 45 år.
KardinalRediger
Han ble i 1585 kreert til kardinalprest med San Pancrazio som tittelkirke. I løpet av sin tid som kardinal ble han sendt legat til Polen, og da han så lyktes å få frigitt den fengslede erkehertugen Maximilian hadde han vunnet huset Habsburgs vennskap.[trenger referanse] Filip Neri var hans skriftefar i 30 år, til han ble pave.
PaveRediger
Den 30. januar 1592 ble han 55 år gammel valgt til pave Innocens IXs etterfølger på pavestolen. Dette skjedde mot den spanske innflytelse.[trenger referanse] Han var da ikke biskop enda: bispevielsen fant sted 2. februar 1592. Som pave arbeidet han med å gjenvinne kuriens selvstendighet overfor den spanske politikken, og tilnærmet seg derfor Frankrike. I 1592 lot han utgi en ny utgave av Vulgata, og senere også av Messeboken, Pontificale og Cæremoniale.
Som leder for Kirkestaten organiserte Klemens VIII en kristen europeisk allianse mot Det osmanske rike i 1595. Han hjalp keiser Rudolf II av Det tysk-romerske rike med menn og penger, og med å knytte allianser med fyrstene av Transilvania og Valakia. Dette førte til «den lange krigen», hovedsakelig utkjempet i Ungarn, og som fortsatte etter hans død.
Som juridisk leder stod paven for et strengt styre som slo hardt ned på lovbrudd både i paveprovinsene Umbria og Marche og blant den romerske adelen.[trenger referanse] Like etter at han kom på pavetronen fikk han flere adelsfolk dømt til døden. Han slo også hardt ned på tanker oppfattet som kjetterske, som mølleren Menocchio, som hevdet at Gud var oppstått fra kaos. I løpet av hans pontifikat ble også Beatrice Cenci henrettet, og Giordano Bruno ble brent på bål på Campo de' Fiori. Pave Klemens VIII inndro i 1598 hertugdømmet Ferrara som ledig len.
I jubelåret 1600 besøkte tre millioner pilegrimer Roma.
Han grunnla Collegio Clementino i Roma for utdannelse av de høyere samfunnsklasser, og Collegio Scozzese for å utdanne skotter til å returnere som prester til hjemlandet. Han engasjerte seg ofte personlig i hva som lå på hans bord, slik for eksempel i kontroversen mellom jesuitter og dominikanere, og i ekteskapssaken mellom Henrik IV av Frankrike og Margareta av Valois.[trenger referanse]
Blant hans buller er det en som forbyr duellering. Den 25. juli 1593 forkastet han kalvinismen. Bullen Cum saepe accidere fra 1592 nedla forbød jøder fra Comtat Venaissin ved Avignon å selge nye varer. Caeca et Obdurata fra 1593 gjentok pave Pius Vs dekret fra 1569 som hindret jøder fra å bo andre steder i Kirkestaten enn Roma, Ancona og Avignon. I denne bullen dkrev han at jødene bedrev åger og utnyttet den gjestmildhet tidligere paver hadde vist dem. I Cum Hebraeorum malitia noen dager etter forbød han lesing av Talmud.[3]
Pave Klemens VIII er begravd i basilikaen Santa Maria Maggiore.
EpiskopalgenealogiRediger
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Guillaume d'Estouteville (1403-1483)
- Pave Sixtus IV (1414-1484) * bispeviet 1471
- Pave Julius II (1443-1513) *1481
- Kardinal Raffaele Sansoni Riario (1461-1521) *1504
- Pave Leo X ( 1475-1521) *1513
- Pave Paul III (1468-1549) *1519
- Kardinal Francesco Pisani (1494-1570) *1527
- Kardinal Alfonso Gesualdo di Conza (Gonza) (1540-1603) *1564
- Pave Klemens VIII (1536-1605) *1592 [4]
ReferanserRediger
- ^ Catholic-Hierarchy.org, katolsk hierarki ID aldo, besøkt 1. februar 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Genealogics[Hentet fra Wikidata]
- ^ Engelsk Wikiepdia oppgav Foa, Anna; Grover, Andrea (2000). The Jews of Europe After the Black Death. University of California Press. s. 117. ISBN 0520087658.; Fragnito, Gigliota. Adrian Belton (trans.). 2001. Church, Censorship and Culture in Early Modern Italy. Cambridge University Press. ISBN 0-521-66172-2. s. 182-183; S. Wendehorst, "Katholische Kirche und Juden in der Frühen Neuzeit" 1.3 "Zensur des Talmud", following Willchad Paul Eckert, "Catholizmus zwischen 1580 und 1848" i Karl Heinrich Rengstorf and Siegfried Kortzfleisch, eds. Kirche und Sinagoge II (Stuttgart, 1970) s. 232.
- ^ www.catholic-hierarchy.org aldo.html, lest 10. november 2021
 |
Forgjenger: Innocent IX |
Pave (liste over paver) |
Etterfølger: Leo XI |